Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

(ord frå ei) ordklasse som kan stå saman med (bunden eller ubunden) artikkel, og som ikkje kan gradbøyast;
Døme
  • ord som «hest», «stein», «kjærleik», «skriking» og «Kari» er substantiv

hypotagme

substantiv inkjekjønn

Uttale

hypotagˋme

Opphav

av gresk tagma ‘ordning, oppstilling’

Tyding og bruk

sambinding mellom to ledd der det eine leddet er underordna det andre;
hypotaktisk samband;
Døme
  • ‘den eldste dottera’ er eit hypotagme fordi adjektivet ‘eldste’ er underordna substantivet ‘dottera’

kjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Tyding og bruk

  1. sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
    Døme
    • kva kjønn har barnet?
  2. gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
    Døme
    • personar av begge kjønn;
    • arbeide for likestilling mellom kjønna
  3. Døme
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
    Døme
    • grammatisk kjønn;
    • kva kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • det sterke kjønn
    utdatert nemning for menn
  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • eit tredje kjønn
    eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  3. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv

samsvarsbøying, samsvarbøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bøying av adjektivisk(e) ord i kjønn og tal i samsvar med det substantivet det (dei) står til

ettersett artikkel

Tyding og bruk

i grammatikk: bøyingsending som viser at substantivet er i bunden form;
Sjå: ettersett
Døme
  • ‘-en’ i ‘mannen’ er ein ettersett artikkel

determinativ 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av determinativ (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: ord som bestemmer kva substantivet refererer til;
Døme
  • ‘den’, ‘hundre’ og ‘min’ er døme på forskjellige typar determinativ

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin eigenleg same opphav som -or, med -t- frå perfektum partisipp av det verbet som substantivet er avleidd av

Tyding og bruk

brukt i nemningar for handlande personar, apparat, instrument og liknande; til dømes i organisator, triumfator, akkumulator, separator og regulator

adjektivere

adjektivera

verb

Uttale

adjektiveˊre

Tyding og bruk

gjere til adjektiv
Døme
  • substantivet ‘salt’ er adjektivert i ‘salt mat’

abstrakt 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

abstrakˊt

Opphav

substantivering av abstrakt (3

Tyding og bruk

  1. uhandgripeleg eller tenkt fenomen
    Døme
    • tenkje i abstrakt
  2. i språkvitskap: substantiv med abstrakt (3, 1) tyding;
    Døme
    • substantivet ‘kjærleik’ er eit abstrakt