Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
substans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
seinlatin
eigenleg
‘det som står under, ber noko’
Tyding og bruk
i
filosofi
: det verkelege, konstante
;
indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
emne
(
1
I)
,
materie
(2)
,
stoff
Døme
kjemisk substans
;
ein ting med diffus substans
Artikkelside
horn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
horn
Tyding og bruk
utvokster av
keratin
på hovudet hos visse hovdyr
Døme
kyr kan ha horn
;
oksen tok han på horna og slengde han bortover
som etterledd i ord som
elghorn
kuhorn
hardvoren substans som
horn
(1)
er laga av
;
keratin
Døme
knappar av horn
;
vere hardt som horn
gjenstand laga av horn av ku
eller liknande
Døme
blåse i horn
;
drikke av hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
kruthorn
ting som liknar
eller
opphavleg likna
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
signalhorn
blåseinstrument av messing med traktforma opning
Døme
han spelar horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
Døme
vi åt horn med ost til kvelds
brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut
eller
liknar eit horn
Døme
Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg
;
segle rundt Kapp Horn
;
landa på Afrikas Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
få horn
bli
bedregen
av nokon
ha eit horn i sida til
bere nag til nokon
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine
;
jamfør
sjuande far i huset
vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
renne/stange horna av seg
ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
ho må få stange horna av seg medan ho er ung
;
stormen har rent horna av seg
setje horn på
vere
utru
(
2
II)
mot
ta tyren/oksen ved horna
gå rett på vanskane
trekkje horna til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
patogen
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
pathos
‘pine’ og
-gen
(
2
II)
Tyding og bruk
sjukdomsframkallande
Døme
ein patogen substans
Artikkelside
masse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
massa
‘deig, klump’
;
av
gresk
maza
‘mjøldeig’, av
massein
‘kna’
Tyding og bruk
(formlaust) stoff
;
substans, ofte som råmateriale til noko
Døme
ein glødande masse
;
køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
som etterledd i ord som
hjernemasse
kokosmasse
papirmasse
i
fysikk
: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram
;
til skilnad frå
vekt
(1)
Døme
ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
som etterledd i ord som
atommasse
stor mengd
;
bråte
(3)
;
svært mykje
Døme
det var masse folk på festen
;
vi fekk ein masse fisk
;
firmaet tente masse pengar
særleg
i bunden form: folk flest
;
dei breie laga av folket
Døme
leiarane har lite kontakt med massane
Faste uttrykk
kritisk masse
minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon
Artikkelside
lymfevev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
substans av bindevev og kvite blodceller som finst i
lymfeknutane
og andre organ som er viktige for immunforsvaret
Artikkelside
kjernelaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan kjerne
Døme
ei kjernelaus eggcelle
i
overført tyding
: utan innhald, utan
substans
(1)
Artikkelside
humusinnhald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mengd av organisk substans i jorda uttrykt i
vektprosent
Artikkelside
emne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
efni
;
same opphav som
evne
(
1
I)
Tyding og bruk
naturleg
eller
grovt utforma stykke til å lage noko av
;
råstoff
,
vyrke
(
2
II)
Døme
del deigen opp i høvelege emne til flatbrødleivar
;
ho øksa emne til ei skei
som etterledd i ord som
brødemne
fysisk materiale
;
stoff
(1)
,
to
(
2
II
, 1)
,
substans
(2)
Døme
faste emne
;
vatn er eit flytande emne
som etterledd i ord som
fargeemne
næringsemne
sak som ein tek for seg
;
tema
(1)
;
del av eit fag
Døme
eit viktig emne
;
drøfte eit emne
;
saka vart eit emne for debatt
;
ta munnleg eksamen i emnet
som etterledd i ord som
samtaleemne
stridsemne
det som noko utviklar seg av
;
byrjing
(1)
,
kime
(
1
I)
Døme
dette er emne til noko stort
som etterledd i ord som
fruktemne
frøemne
person som er eigna
eller
etla til å bli noko særskilt
Døme
han er eit godt emne
som etterledd i ord som
kongsemne
Artikkelside
emanasjonslære
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lære om at alle ting strøymer ut frå ein guddomleg substans
;
jamfør
emanasjon
Artikkelside
hjernedaud
,
hjernedød
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som hjernen har slutta heilt å fungere på
Døme
han er
hjernedaud
heilt utan substans
;
uintelligent
Døme
hjernedaud underhaldning
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100