Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

stusse 1

stussa

verb

Opphav

frå tysk; same opphav som stusse (2

Tyding og bruk

  1. klippe stuttare
    Døme
    • stusse hår og skjegg;
    • stusse hekken
  2. pynte, stase (seg)
    Døme
    • stusse seg

stusse 2

stussa

verb

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘(få til å) støyte mot’

Tyding og bruk

  1. stoppe opp og tenkje seg om;
    bli undren;
    lure på
    Døme
    • stusse over noko;
    • eg stussa da eg høyrde det
  2. sprette lett
    Døme
    • ballen stussa
  3. sende vidare med eit lite spark eller ein støyt
    Døme
    • spelaren stussa ballen vidare

stuss 4

adjektiv

Opphav

frå tysk; samanheng med stuss (2

Tyding og bruk

ordknapp, mutt
Døme
  • stuss og tverr

trimming

substantiv hokjønn

Opphav

av trimme

Tyding og bruk

  1. det å setje noko i stand
    Døme
    • trimming av utstyr
  2. det å auke ytevna maskimalt (også over lovleg nivå)
    Døme
    • ta avstand frå trimming av mopedar
  3. det å trene
    Døme
    • trimming i arbeidstida
  4. Døme
    • trimming av skjegg;
    • trimming av trea

trimme

trimma

verb

Opphav

av engelsk trim ‘klippe, stelle’

Tyding og bruk

  1. setje i god stand
  2. justere for å få maksimal yteeven (også til eit ulvleg høgt nivå)
    Døme
    • trimme ein motor
  3. drive lettare trening;
    Døme
    • trimme tre gonger i veka
  4. Døme
    • trimme pelsen på puddelen;
    • han trimmar hekken

stuss 3

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (2

Tyding og bruk

  1. tvil, nøling
    Døme
    • kome i stuss om noko
  2. sprett av ball

stuss 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med stusse (1

Tyding og bruk

  1. rumpe, bakende;
    jamfør bakstuss
  2. røyrstump med gjenge

stuss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (1

Tyding og bruk

  1. (lett) klipp
    Døme
    • han treng ein stuss
  2. pynt, stas
    Døme
    • kome i sin finaste stuss
  3. oppstyr, ståk;
    jamfør oppstuss

rygge tilbake (for)

Tyding og bruk

i overført tyding: ikkje våge å gje seg i kast med;
vike for;
tvike, stusse;
Sjå: rygge

duse 2

dusa

verb

Opphav

norrønt dúsa ‘kvile, kose seg’

Tyding og bruk

  1. kvile
    Døme
    • sitje og duse
  2. dempe, spakne
    Døme
    • vinden duser;
    • duse ned lyset
  3. stusse, lure på
    Døme
    • duse på noko