Avansert søk

100 treff

Nynorskordboka 100 oppslagsord

stoppe 2

stoppa

verb

Opphav

norrønt stoppa; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. fylle ei opning eller eit holrom med noko;
    Døme
    • stoppe pipa
  2. fylle med stopp (1
    Døme
    • stoppe møblar
    • brukt som adjektiv:
      • ein stoppa lenestol
  3. reparere med nål og tråd;
    Døme
    • stoppe strømper

Faste uttrykk

  • stoppe ut
    fylle skinnet til eit daudt dyr med stopp slik at det held den naturlege fasongen sin;
    preparere (2)
    • stoppe ut fuglar og dyr

stoppe 3

stoppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. slutte å røre seg;
    halde opp, stå still;
    Døme
    • bussen stoppa med eit rykk;
    • utbygginga har stoppa opp
  2. få til å slutte;
    Døme
    • stopp tjuven!
    • kan du stoppe bilen her?

Faste uttrykk

  • stoppe munnen på
    få til å teie

stoppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med staup (1

Tyding og bruk

  1. djupt hjul- eller fotefar
  2. lang rad med far (2, 1);
    far etter meiar eller ski;

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    • ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    • setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    • med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    • med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    • ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    • setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    • heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    • setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

stoppe ut

Tyding og bruk

fylle skinnet til eit daudt dyr med stopp slik at det held den naturlege fasongen sin;
Sjå: stoppe
Døme
  • stoppe ut fuglar og dyr

stoppekran

substantiv hokjønn

Opphav

av stoppe (3

Tyding og bruk

kran til å stengje av leidning for vatn, gass eller liknande;

stoppsignal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. skilt eller lyssignal som varslar stopp

stoppeplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt for ein trafikant til å stoppe (3, 1) for visse skilt og signal
Døme
  • ikkje halde stoppeplikta

stoppekrane

substantiv hankjønn

Opphav

av stoppe (3

Tyding og bruk

krane til å stengje av leidning for vatn, gass og liknande;

stoppekorg

substantiv hokjønn

Opphav

av stoppe (2

Tyding og bruk

korg til stoppesaker