Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
31
oppslagsord
stopp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stoppe
(
2
II)
materiale til å
stoppe
(
2
II)
med
Døme
stolar utan stopp og puter
Artikkelside
stopp
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stoppe
(
3
III)
, stans, stogg
;
opphald
Døme
lønsstopp
;
motorstopp
;
arbeide utan stopp
;
brått var det stopp
det at noko er slutt
Døme
med dette får vi seie stopp
–
med dette får vi (av)slutte
stoppestad
Døme
buss-stopp
Faste uttrykk
seie stopp
ikkje vilje meir, protestere
Artikkelside
stoppe
2
II
stoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoppa
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
dytte
(
1
I)
,
fylle
(
2
II)
;
stappe
(
2
II
, 1)
Døme
stoppe pipa
fylle med
stopp
(
1
I
, 2)
Døme
stoppe møblar
;
stoppe ut fuglar og dyr
reparere med nål og tråd
;
bøte
Døme
stoppe strømper
Artikkelside
stoppe
3
III
stoppa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
stanse
(
2
II)
,
stogge
Døme
stopp tjuven!
stoppe kjeften på ein
–
få ein til å teie
;
bussen stoppa med eit rykk
;
stoppe opp
Artikkelside
overstoppa
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om møbel: som har stopp og fjøring
Døme
ein overstoppa lenestol
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
markere
markera
verb
Vis bøying
Uttale
markeˊre
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
germansk
;
samanheng
med
merke
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere klart synleg
eller
kjenneleg
;
vise med teikn
;
poengtere
Døme
markere skiløypa med raude band
;
vi må markere utgjevinga med ein fest
;
hunden markerte at han var på sporet
i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
Døme
vi må markere motspelarane på hjørnesparka
vere synleg teikn for
;
stå for
;
signalisere
Døme
dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet
;
skiltet markerer full stopp
;
den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen
Faste uttrykk
markere seg
vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
han skal alltid markere seg på møta
;
ho har markert seg som tilhengjar av fri abort
Artikkelside
mjølkerute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rute
(
2
II)
for transport av mjølk
rute
(
2
II)
med mange stopp
Døme
ho pakka bagen og tok mjølkeruta til Volda for å studere
Artikkelside
haldt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Halt
Tyding og bruk
kortare stopp
;
opphald
(4)
Døme
kompaniet gjorde haldt etter tre timars marsj
Artikkelside
hal
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
stopp en hal
(etter engelsk
stop and haul
eller nederlandsk
stop en haal
‘stans med å hale’) vent litt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100