Avansert søk

112 treff

Nynorskordboka 112 oppslagsord

stemning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av stemne (3

Tyding og bruk

  1. det å reise ei sak for retten
    Døme
    • ta ut stemning
  2. skriftleg fråsegn om eit rettsmøte

stemning 2

substantiv hokjønn

Opphav

av stemme (2

Tyding og bruk

  1. sinnstilstand som pregar ein person eller ei gruppe
    Døme
    • vere i god stemning;
    • stemninga i salen var høg
  2. haldning, innstilling
    Døme
    • greie å snu stemninga;
    • det var stemning for å utsetje saka
  3. Døme
    • månen skapte ei trolsk stemning

Faste uttrykk

  • kome i stemning
    bli i godt humør

understraum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. straum (1) under vassflata
  2. ikkje tydeleg, men merkbar reaksjon eller stemning
    Døme
    • ein understraum i sinnet;
    • ein roman med politiske understraumar

førjulsstemning, førejolsstemning, førejulsstemning, førjolsstemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stemning eller kjensle (av glede og forventing) ein har i tida fram mot jul;
jamfør julestemning

trøytt

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr; jamfør trøyte (3

Tyding og bruk

  1. tom for krefter;
    Døme
    • bli trøytt og sliten av arbeidet;
    • trøytt i føtene
  2. som kjenner trong til å sove;
    Døme
    • bli trøytt etter middagen;
    • di meir ein søv, di trøyttare blir ein
  3. som har gått lei noko;
    Døme
    • vere trøytt av livet;
    • han er trøytt av skulen
  4. Døme
    • trøytt stemning;
    • ein trøytt type

Faste uttrykk

  • gå trøytt
    bli lei;
    miste interessa
    • dei gjekk trøytte av kvarandre

forkava

adjektiv

Opphav

av for- (1 og kave (3

Tyding og bruk

fylt av strev og mas;
travel, oppjaga
Døme
  • forkava menneske;
  • det var ei forkava stemning i rommet
  • brukt som adverb
    • sett deg ned og ver stille, sa ho forkava

stemningsfull

adjektiv

Tyding og bruk

som er full av eller som skaper stemning (2, 3)
Døme
  • ein stemningsfull konsert;
  • fotografia var stemningsfulle og vakre

tøvêr, tøver, tøyvêr, tøyver

substantiv inkjekjønn

Opphav

av (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kulda gjekk over i tøvêr
  2. i overført tyding: lettare (politisk) stemning
    Døme
    • det har kome eit tøvêr i politikken

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavleg frå gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Tyding og bruk

  1. lyd som har ei viss høgd, styrke og kvalitet og er danna av regelfaste svingingar i ein lekam, til dømes streng på eit musikkinstrument eller stemmebanda hos menneske
    Døme
    • sopranane sang dei høgaste tonane;
    • høyre vakre tonar;
    • han kan ikkje syngje ein tone
  2. Døme
    • setje tone til eit dikt
  3. Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone
  4. heving eller senking av røysta som uttrykk for stemning, innstilling og liknande;
    Døme
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • han sa det i ein fortruleg tone
  5. måte å uttrykkje seg på;
    Døme
    • brevet har ein venleg tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
  6. (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
    skikk og bruk, åtferd
    Døme
    • det er ikkje god tone
  7. lys, skugge og fargar i samspel som gjev eit visst særpreg;
    Døme
    • håret har ein raudleg tone

Faste uttrykk

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • finne tonen
    kome godt overeins med;
    like
    • dei fann tonen under middagen;
    • vi finn raskt tonen
  • gje tonen
    spele eller syngje den tonen musikarane skal ta utgangspunkt i når dei skal stemme eller syngje
  • i høge tonar
    særs mykje
    • han prisa maten i høge tonar;
    • dei rosar arbeidet i høge tonar
  • nye tonar
    nye eller annleis haldning, synspunkt eller praksis hos nokon
    • dette var nye tonar frå leiinga
  • slå an tonen
    • spele første tone i eit musikkstykke
    • vise korleis noko skal gå føre seg;
      gje ramma for noko
      • opposisjonen slo an tonen for forhandlingane;
      • den første låten slo an tonen for konserten
  • takt og tone
    framferd overfor andre menneske
    • lære seg reglane for god takt og tone;
    • vise dårleg takt og tone

utokke 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lei, uhyggjeleg kjensle;
    utriveleg stemning;
    Døme
    • kjenne, skape (slik) utokke;
    • utokken mellom dei
  2. Døme
    • utokken hans