Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

spikke 2

spikka

verb

Opphav

truleg av spike

Tyding og bruk

skjere (til) med kniv
Døme
  • spikke på ein trepinne;
  • spikke fliseròg: vere spissfindig; jamfør flisespikking

spikke 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med spik

Tyding og bruk

kaure 2

kaura

verb

Opphav

av kaure (1

Tyding og bruk

  1. skjere spon, spikke fliser til kveike
    Døme
    • kaure av veden
  2. Døme
    • mosen kaurar seg;
    • det kaurar på vassyta

hov 1, hóv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr
Døme
  • spikke hovane på ein hest;
  • neshorn har òg hovar;
  • hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

telge, telgje

telga, telgja

verb

Opphav

norrønt telgja

Tyding og bruk

hogge, skjere til, spikke
Døme
  • telgje økseskaft;
  • telgje spekekjøt

spikking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å spikke

spikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spikke (2

Tyding og bruk

avfall etter spikking;
avskore stykke

smie 3

smia

verb

Opphav

same opphav som smi

Tyding og bruk

lage, skjere til, spikke med kniv
Døme
  • smie eit økseskaft

smakle

smakla

verb

Opphav

eigenleg ‘stryke, gni’

Tyding og bruk

spikke med kniv

flisespikking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å spikke fliser (1
  2. det å hengje seg opp i og pirke på uvesentlege detaljar;