Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 226 oppslagsord

spelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er med i spel, ofte i tevling (om resultat, siger, føremon)
    Døme
    • vere ein lidenskapeleg spelar
  2. greie, innretning som spelar

spele 2

spela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

lågtysk spelen, spillen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola spela i vassflata
  2. vere med i, drive med ball- eller kulespel
    Døme
    • spele biljard, fotball, tennis;
    • han vart spela fri og laga mål;
    • spele mot eit utanlandsk lag
  3. vere med i spel med kort, terningar og liknande
    Døme
    • spele bingo, dam, femkort, poker, sjakk;
    • spele korta sine kloktòg: handle klokt;
    • spele falskt;
    • spele medvite på nokoutnytte noko medvite
  4. satse pengar, vedde
    Døme
    • spele lotto;
    • spele på travbana;
    • spele fallittsærl: mislykkast;
    • spele høgt (spel)ta stor vågnad
  5. få fram, lage musikk
    Døme
    • spele (på) fele, piano, trekkspel, grammofon;
    • spele plater;
    • spele ein sonate;
    • spele førstefiolinòg: rå
    • om fugl: lage paringslyd
      • orrhanen spelar oppi åsen;
      • kanonane spela oppbyrja å skyte;
      • spele (opp) til dans
  6. utføre, gje liv til ei teater-, filmrolle og liknande
    Døme
    • spele ei rolle (godt, dårleg);
    • spele revy, skodespel
    • syne fram
      • teateret spelar no ‘Medmenneske’ av Olav Duun
    • agere
      • spele idiot;
      • spele lita rolleha lite å seie;
      • filmen, stykket har spela inn store summarhar gjeve stor inntekt
  7. Døme
    • spele ein eit puss

Faste uttrykk

  • spele ballen over til
    la (nokon annan) ta seg av (noko)
  • spele inn
    verke inn, ha noko å seie
  • spele inn
    lage opptak av (ein film)
  • spele opp
    òg: lage oppstyr, skape seg vrang
  • spele opp
    byrje spelet
  • spele på dei same strengene
    bruke dei same argumenta, verkemidla og liknande
  • spele ut mot
    setje (nokon) opp mot (kvarandre)
  • spele ut over sidelinja
    setje (nokon, seg) utanfor
  • spele ut
    ha utspelet

prøvespelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spelar (2) som er i ein klubb på prøve
Døme
  • prøvespelaren fekk tilbod om kontrakt etter opphaldet i klubben

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

bridge

substantiv hankjønn

Uttale

bridsj

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

kortspel med to par som spelar mot einannan

oppassar, opp-passar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: tenar
  2. i idrett: spelar som har til særleg oppgåve å liggje nær og dekkje opp ein motspelar;

primo 2

adjektiv

Opphav

frå italiensk; av latin primus ‘første’

Tyding og bruk

i musikk: først;
som syng eller spelar førstestemme

platestudio

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

studio der ein spelar inn plater

poengtap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at eit lag ikkje når den høgast moglege poengsummen fordi dei spelar uavgjort eller taper

platepratar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar plater og kåserer med utgangspunkt i dei, særleg i radio