Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

smyge

smyga

verb

Opphav

norrønt smjúga

Tyding og bruk

  1. krype, smette (der det er trongt)
    Døme
    • smyge (seg) inn gjennom kjellarglaset;
    • smyge (seg) inntil ein;
    • smyge under dyna
  2. Døme
    • smyge (seg) langs veggen
    • i pass i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
      • ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
  3. Døme
    • smyge for dei store
  4. Døme
    • smyge handa ned i lomma;
    • smyge busserullen over hovudet
Artikkelside

liste seg

Tyding og bruk

smyge seg;
Sjå: liste
Døme
  • liste seg inn i huset
Artikkelside

liste 3

lista

verb

Opphav

av list (2

Tyding og bruk

gå varsamt og (nesten) lydlaust;
luske, smyge, lure
Døme
  • kome listande

Faste uttrykk

  • liste seg
    smyge seg
    • liste seg inn i huset
Artikkelside

snike 1

snika

verb

Opphav

same opphav som snike (2

Tyding og bruk

    • snike seg forbi nokon;
    • snike seg fram;
    • det har snike seg inn nokre feil i boka;
    • snike i køen
  2. i presens partisipp: som utviklar seg litt etter litt;
    • ein snikande mistanke, sjukdom

Faste uttrykk

  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside

smøye

smøya

verb

Opphav

norrønt smeygja; av smyge

Tyding og bruk

  1. Døme
    • smøye beltet gjennom spenna
  2. dra av eller på
    Døme
    • smøye av seg trøya

Faste uttrykk

  • smøye unna
    gøyme unna
Artikkelside

smykke 2

smykka

verb

Opphav

frå lågtysk, tysk; samanheng med smyge eigenleg ‘la ringar og klede smyge kring seg’

Tyding og bruk

Døme
  • smykke (seg) med diamantar;
  • smykke festlokalet

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med (ein fin tittel)
Artikkelside

smyg 1

substantiv hankjønn

Opphav

av smyge

Tyding og bruk

  1. person som smyg, lurer seg inn eller gjennom
  2. i overført tyding: undergjeven person;
  3. vinkel som kan stillast
Artikkelside

smugle

smugla

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med smyge

Tyding og bruk

  1. føre inn (eller ut) over grensa i løynd trass i forbod eller utan å betale toll
    Døme
    • smugle sprit og sigarettar;
    • smugle noko ut, inn;
    • smugle flyktningar over grensa
  2. Døme
    • smugle inn eit tillegg i kontrakten
Artikkelside

smug

substantiv ubøyeleg

Opphav

dansk; samanheng med smyge

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • møtast i smug;
  • røykje i smug

Faste uttrykk

  • i smug
    utan å bli sedd, i løynd
Artikkelside

smokke

smokka

verb

Opphav

samanheng med smyge

Tyding og bruk

  1. setje noko innpå som eit hylster
    Døme
    • smokke på seg trøya
  2. smøye or
    Døme
    • smokke foten or sokken
  3. gjere noko snøgt og uvørde
    Døme
    • smokke i hop ein deig, eit brev
Artikkelside
Side 1 av 2