Avansert søk

236 treff

Nynorskordboka 236 oppslagsord

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slutte

Tyding og bruk

  1. det at noko held opp;
    Døme
    • dagen lid mot slutten;
    • filmen hadde ein trist slutt
  2. siste del;
    Døme
    • drikke slutten av brennevinet

Faste uttrykk

  • gjere/få slutt på
    få til å stanse
    • gjere slutt på konflikten;
    • kommunikasjonen mellom partane fekk slutt på problema
  • ta slutt
    1. vere over eller forbi;
      opphøyre;
      stanse
      • krigen tok slutt;
      • streiken kan ta slutt i morgon
    2. gå tom
      • pengane tok slutt;
      • olja tek slutt;
      • kreftene tok slutt
  • til siste slutt
    heilt til det ikkje er meir (tid) att;
    heilt til endes
    • dei kjempa til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av eit forløp;
    til sist
    • til slutt var det ikkje meir pengar att

slutt 2

adjektiv

Tyding og bruk

til ende;
Døme
  • no er turen slutt;
  • det er slutt mellom dei

Faste uttrykk

slute

sluta

verb

Opphav

norrønt slúta

Tyding og bruk

henge ned, vere nedbøygd, lute
Døme
  • greinene på trea sluter av all snøen

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
    • slutte opp om avtala
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
    • elevane slutta seg saman i grupper
  • slutte seg til
    1. slå følgje med
      • ho slutta seg til dei andre i turgruppa
    2. seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    3. tenkje seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta

slu

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

som er utspekulert og smart;
Døme
  • ein slu rådgjevar;
  • slue biltjuvar;
  • ein slu taktikk

slut

adjektiv

Opphav

av slute

Tyding og bruk

som hallar fram;
bøygd, lut (3
Døme
  • slut i ryggen

moro 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mot (1 og ro i tydinga ‘morskap’, jamfør svensk rolig

Tyding og bruk

noko ein har glede, gaman eller hugnad av;
Døme
  • dans og moro;
  • for moro skuld;
  • gjere noko på moro;
  • finne på moro;
  • det vart brått slutt på moroa

Faste uttrykk

  • ha moro av
    1. tykkje at noko eller nokon er komisk
    2. ha lyst til eller interesse av
      • eg skulle ha moro av å prøve
  • vere med på moroa
    vere med på alt som går føre seg;
    ta det som følgjer med
    • han er alltid med på moroa;
    • dei vart med på moroa

skøyt

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med skøyte (4

Tyding og bruk

  1. stad der to stykke er ihopskøytte
    Døme
    • ein stygg skøyt i bordkledninga
  2. stykke som er skøytt på eit anna

Faste uttrykk

  • knake i skøytane
    1. vere nær ved å falle frå kvarandre
      • stolen tok til å knake i skøytane
    2. vere nær ved å ta slutt
      • koalisjonen knakar i skøytane

glatte 2

glatta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tøyet vil glatte seg med bruk;
    • glatte ut skrukkane i duken

Faste uttrykk

  • glatte over
    1. gjere glatt;
      jamne ut
      • glatte over blusen med strykejernet
    2. gjere strid, usemje, motsetnader, skilnader eller liknande mindre;
      mildne, bagatellisere
      • det er betre å løyse problem enn å berre glatte over dei;
      • dei greidde til slutt å glatte over den gamle striden og samarbeide

uflaks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dårleg flaks;
uhell, utur
Døme
  • det var berre uflaks at vi tapte;
  • ho har alltid uflaks;
  • han håper uflaksen snart tek slutt