Avansert søk

496 treff

Nynorskordboka 496 oppslagsord

skyr 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå islandsk; same opphav som skjør (1

Tyding og bruk

meieriprodukt av syrna skummamjølk, tilsett mjølkesyrebakteriar, som minner om yoghurt

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘forfølging’; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

tilstand da ulykke, skade, tap eller liknande kan skje;
noko trugande;
Døme
  • det er fare for streik;
  • det er fare på ferde;
  • det er fare for livet;
  • det er ingen fare med meg;
  • det lurar mange farar;
  • ane fred og ingen fare;
  • stå i fare for å miste noko;
  • pasienten er utanfor fare

faren

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av fare (2

Tyding og bruk

som har fare (i tid eller rom)

søme seg

Tyding og bruk

passe med gjeldande sosiale og moralske normer;
vere som det skal, høve (2, 1);
Sjå: søme
Døme
  • fare fram som det sømer seg for godtfolk;
  • denne framferda sømer seg ikkje for politikarar

sørom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. over til sørsida av
    Døme
    • fare sørom øyane
  2. Døme
    • idrettsplassen ligg sørom skulen
  3. brukt som adverb: søranfor (2)
    Døme
    • nabobygda sørom

søraustleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ligg i søraust (2
    Døme
    • den søraustlege delen av landet
  2. som går eller fører mot søraust
    Døme
    • fare i søraustleg retning
  3. som kjem frå søraust
    Døme
    • søraustleg bris

søme 2, sømme 2

søma, sømma

verb

Opphav

norrønt sǿma

Faste uttrykk

  • søme seg
    passe med gjeldande sosiale og moralske normer;
    vere som det skal, høve (2, 1)
    • fare fram som det sømer seg for godtfolk;
    • denne framferda sømer seg ikkje for politikarar

skjegle 2

skjegla

verb

Opphav

samanheng med skå (2

Tyding og bruk

fare eller gå skeivt;
Døme
  • skjegle av garde

storme

storma

verb

Opphav

av storm

Tyding og bruk

  1. blåse sterkt
    Døme
    • det regna og storma
  2. vere i sterkt opprør eller konflikt med seg seg sjølv eller andre
    Døme
    • kjenslene storma i han;
    • det stormar ute i verda
  3. springe eller flytte seg fort;
    fare, renne;
    skunde
    Døme
    • storme av garde;
    • publikum storma ut på bana
  4. ta med stormåtak;
    ta med makt
    Døme
    • storme stillingane til fienden;
    • politiet storma det okkuperte huset;
    • publikum storma sperringane

Faste uttrykk

  • storme fram
    • kome seg raskt fram til noko
      • publikum storma fram til scena
    • få rask utbreiing eller framgang
      • partiet stormar fram på meiningsmålingane
  • storme rundt
    vere i ein situasjon prega av oppstyr, kritikk eller konflikt
    • det stormar ofte rundt samfunnsdebattanten;
    • eg står trygt når det stormar rundt meg