Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

skryt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skryte

Tyding og bruk

ros;
Døme
  • få skryt for noko

skryte

skryta

verb

Opphav

av lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte;
    Døme
    • skryte av rikdomen sin;
    • ho skryter av kollegaene sine;
    • han skrytte for å erte henne
    • brukt som adjektiv:
      • skrytande avisoppslag
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)
    • han skrytte opp seg sjølv
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • fiskekakene vart skrytte opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noko fordelaktig om seg sjølv
    • dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha

ros 3

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

positiv tilbakemelding på noko ein har gjort eller sagt;
lovord, skryt, anerkjenning, vellæte
Døme
  • det er fint å både gje og få ros;
  • han raudna over all rosen

drysje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skrøne

sjølvskryt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skryt av seg sjølv;

øydsle 2

øydsla

verb

Opphav

truleg av øydsle (1

Tyding og bruk

  1. bruke meir enn nødvendig;
    Døme
    • ho øydsla bort alt ho eigde
  2. gje rikeleg;
    strø rundt seg
    Døme
    • øydsle med lovord og skryt

skrøyt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skrøyte

Tyding og bruk

overdriven ros;

skrømte

skrømta

verb

Opphav

samanheng med norrønt skrum ‘skravl, skryt’

Tyding og bruk

  1. gå att;
  2. skape seg til

skrumle

skrumla

verb

Opphav

samanheng med norrønt skrum ‘skravl, skryt’

Tyding og bruk

  1. bråke, skramle så det gjev døyvde lydar
  2. bruke munn;

sjarlataneri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sjarlatan og -eri

Tyding og bruk

svikefull framferd;
humbug, skryt