Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skjorte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skyrta; samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

klesplagg (med krage og knapping i brystet) til å ha på overkroppen
Døme
  • arbeidsskjorte;
  • bunadsskjorte;
  • flanellsskjorte;
  • underskjorte;
  • korterma, langerma skjorte;
  • vere ei sjel og ei skjortesjå sjel (1)

parti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, frå latin; samanheng med part

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    avgrensa område
    Døme
    • eit smalt parti på ein bakketopp;
    • eit vakkert parti langs den gamle postvegen
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Døme
    • musikkstykket har lyriske parti
  3. varemengd
    Døme
    • eit parti billige skjorter
  4. gruppe av personar med sams interesser eller gjeremål
    Døme
    • politisk parti
  5. omgang i spel
    Døme
    • eit parti sjakk
  6. Døme
    • gjere eit godt parti;
    • ho er eit godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • ta parti
    velje standpunkt;
    vere samd med ein av partane
    • han vart tvungen til å ta parti;
    • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
    • dei tek parti med oss
  • vere på parti med
    ha felles interesser med;
    stø
    • ho er på parti med dei unge

par–tre

Tyding og bruk

nokre få;
Sjå: par
Døme
  • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
  • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar

par 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lågtysk; frå latin par ‘make, like’

Tyding og bruk

  1. to eksemplar av noko som høyrer (meir eller mindre) saman
    Døme
    • eit par sko;
    • ti par sokkar
  2. gjenstand med to like delar
    Døme
    • eit par briller;
    • eit par bukser
  3. to personar som lever saman eller har eit intimt forhold
    Døme
    • paret har vore gift i 56 år;
    • eit nyforelska par;
    • er dei eit par?
  4. eining eller lag av to personar i spel, idrett, musikk eller liknande
    Døme
    • para svingar seg på dansegolvet;
    • paret vart verdsmeistrar i sandvolleyball
  5. nokre få
    Døme
    • om eit par dagar;
    • eit par tusen kroner;
    • eit par og tjue

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over med handa;
    gni lett
    Døme
    • stryke ein over håret;
    • stryke seg over munnen (med handbaken);
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. Døme
    • stryke laken, skjorter
  3. føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  4. streke over, slette ut
    Døme
    • heile kapitalen vart stroken;
    • skrive, stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la gå ut
      • stryke som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikkje (la) greie
      • fem kandidatar strauk til eksamen;
      • stryke ein kandidat til eksamen
  5. Døme
    • stryke flagget
  6. fare snøgt
    Døme
    • flya strauk like over hustaka;
    • stryke sin kosforsvinne;
    • stryke av garde;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør;
    • stryke på dør
    • i presens partisipp:
      • gå strykandegå feiande, snøgt

Faste uttrykk

  • stryke med
    gå tapt; setje livet til
  • stryke opp
    spele opp (ein springar)

sjirting

substantiv hankjønn

Uttale

òg sjørt-

Opphav

frå engelsk eigenleg ‘skjortelerret’ av shirt ‘skjorte’

Tyding og bruk

tett bomullsstoff som blir brukt til skjorter, til fôr og (særleg) til bokband
Døme
  • bøker er dyrare i skinnband enn i sjirting