Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

skiljeline, skiljelinje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. linje som lagar grense mellom noko
    • dra ei skiljeline over eit teikneark
  2. i overført tyding:
    • dei store skiljelinene i norsk politikk

kystlinje, kystline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skiljelinje mellom fastland og hav

ha lite for seg

Tyding og bruk

ha ubetydeleg å seie;
Sjå: liten
Døme
  • dette synspunktet har lite for seg;
  • det har lite for seg å dra ei kvass skiljelinje

grenselinje, grenseline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grenselinja mellom landa
  2. i overført tyding: skiljelinje (2)
    Døme
    • grenselinja mellom godt og vondt

frontlinje, frontline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fremste linje av hær;
    fremste linje i aksjon eller liknande
  2. skilje mellom to fiendslege hærar;
    skiljelinje mellom to grupperingar
    Døme
    • frontlinjene i politikken

Faste uttrykk

  • stå i frontlinja
    vere eller arbeide i ein utsett posisjon

frontavsnitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skiljelinje;
Døme
  • det opna seg eit nytt juridisk frontavsnitt

front

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; frå latin ‘panne’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fronten på huset;
    • kollidere front mot front
  2. fremste linje av hæravdeling (i oppstilling eller kamp)
    Døme
    • kjempe på brei front;
    • på vikande front
  3. (personar i ein) samla (motstands)aksjon
    Døme
    • gå til samla front mot noko;
    • danne ein front mot noko
  4. skiljelinje mellom to luftmassar med ulike eigenskapar
  5. område der hærar kjempar mot kvarandre;
    Døme
    • vere ved fronten;
    • kjempe på to frontar
  6. område for verksemd eller liknande;
    Døme
    • på den sosiale fronten

Faste uttrykk

  • ha front mot
    vere retta mot; vere eit åtak på
  • med front mot
    vendt mot
  • på vikande front
    på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande

demarkasjonslinje, demarkasjonsline

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet gjennom fransk, frå spansk demarcacion, av de- og marca ‘avgrensingsmerke’; samanheng med merke (2 og markere

Tyding og bruk

  1. grenselinje eller skiljelinje mellom to partar i eit konfliktområde, ofte fastsett ved våpenkvile
    Døme
    • køyre langs demarkasjonslinja;
    • forslag om våpenkvile og demarkasjonslinje
  2. skilje (1 mellom ulike idear, meiningar, grupperingar eller liknande
    Døme
    • dei kulturelle demarkasjonslinjene i landet

delingslinje, delingsline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

linje som deler (2 eller lagar grense mellom;

delelinje, deleline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. linje som deler (2 eller lagar grense mellom;
    Døme
    • ei delelinje i norsk politikk
  2. internajonal grenselinje i havområde
    Døme
    • både på norsk og russisk side av delelinja