Nynorskordboka
demarkasjonslinje, demarkasjonsline
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei demarkasjonsline | demarkasjonslina | demarkasjonsliner | demarkasjonslinene |
| ei demarkasjonslinje | demarkasjonslinja | demarkasjonslinjer | demarkasjonslinjene |
Opphav
førsteleddet gjennom fransk, frå spansk demarcacion, av de- og marca ‘avgrensingsmerke’; samanheng med merke (2 og markereTyding og bruk
- grenselinje eller skiljelinje mellom to partar i eit konfliktområde, ofte fastsett ved våpenkvile
Døme
- køyre langs demarkasjonslinja;
- forslag om våpenkvile og demarkasjonslinje
- skilje (1 mellom ulike idear, meiningar, grupperingar eller liknande
Døme
- dei kulturelle demarkasjonslinjene i landet