Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

skave

skava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skafa

Tyding og bruk

skrape (heller store stykke av);
skjere med skarp reiskap
Døme
  • skave bork til krøtera;
  • skave på eit fenadlår
  • brukt som adjektiv:
    • skaven bork av alm

snitte 2

snitta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snitte hol i noko;
    • snitte borken av eit treskave, telgje;
    • snitte av ei brødskive;
    • snitte opp ei gulrot
  2. stryke heilt innåt
    Døme
    • snitte gatehjørna i full fart
  3. gje fantord;

Faste uttrykk

  • snitte opp
    sprette eller skjere opp;
    opne
    • snitte opp ein pose

skrape 2

skrapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skrapa

Tyding og bruk

  1. skave eller gjere reint med ein kvass reiskap;
    jamfør skrapa
    Døme
    • skrape måling av veggen;
    • skrap gulrøtene før du raspar dei;
    • dei skrapa gryta;
    • dei måtte skrape is av bilrutene
  2. Døme
    • skrape seg opp i andletet
  3. stryke gnissande med noko
    Døme
    • hunden skrapa på døra med labben;
    • skrape med føtene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • skrape botnen
    bruke siste resten eller det dårlegaste
  • skrape saman
    kare eller samle saman
    • skrape saman pengar

finnbiff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skave reinsdyrkjøt brukt i gryterett

reinskav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skave kjøt av rein;
jamfør finnbiff

skavl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skafl

Tyding og bruk

  1. snødrive med skarp kant;
    utoverhengande snøfonn
    Døme
    • i fjella var det fullt av skavlar og driver etter stormen
  2. bølgje med kvass, brytande rygg;
  3. skarpt, krumt jern til å skave med

skavjern, skavjarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skarpt, krumt jern til å skave med;

skav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skaf

Tyding og bruk

noko som er skave av, til dømes av tre eller kjøt;

peeling

substantiv hokjønn

Uttale

piˊling

Opphav

frå engelsk, av peel ‘skrelle, skave’

Tyding og bruk

hudpleiemetode som går ut på å fjerne daude hudceller

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida