Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

skalle 3

skalla

verb

Opphav

av skalle (1

Tyding og bruk

støyte med panna;
jamfør springskalle
Døme
  • skalle nokon i andletet;
  • ho skalla ballen i mål
Artikkelside

skalle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skalli; samanheng med skål (1

Tyding og bruk

  1. hovud på dyr eller menneske
    Døme
    • barbere skallen;
    • bukken fekk ei kule i skallen
  2. hovud som sete for tankar og vit;
    jamfør hovud (3)
    Døme
    • ha lite vit i skallen
  3. Døme
    • ha rukker i skallen;
    • flytte brillene opp i skallen
  4. støyt med panna;
    jamfør springskalle
    Døme
    • gje nokon ein skalle
  5. tørr, steinete jordrygg
  6. banke (1, 1) i sjøen
Artikkelside

skalle 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som skalle (1, opphavleg ‘skinn frå skallen på rein’

Tyding og bruk

vinterskotøy av reinskinn med håra ut
Døme
  • samiske skallar
Artikkelside

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga

Tyding og bruk

  1. støyte eller renne skallen eller horna mot noko;
    Døme
    • geitene stanga kvarandre;
    • ho stanga hovudet i dørkarmen;
    • han stanga ballen i målet
  2. i overført tyding: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
    Døme
    • køen stod og stanga;
    • stange mot lover og paragrafar

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
      støyte (2), dunke
      • båten stanga seg gjennom isen
    • streve for å kome seg fram
      • bilkøen stanga seg fram;
      • dei stanga seg gjennom folkemengda
Artikkelside

skjelte 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skolt

Tyding og bruk

hjerneskål
Døme
  • ha ei god skjelte – ha eit godt hovud
Artikkelside

vinnarskalle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mentale eigenskapar som trengst for å vinne;
    Døme
    • ho har både talent og vinnarskalle
  2. person med vinnarskalle (1)
    Døme
    • ein gjeng med vinnarskallar
Artikkelside

panne 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som panne (1

Tyding og bruk

øvste og fremste del av hovudet;
Døme
  • få eit slag i panna;
  • han rynka panna
Artikkelside

blese

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

knoll

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knollr ‘knoll, fjellknatt’

Tyding og bruk

  1. oppsvulma del av rot eller stengel med opplagsnæring
  3. hovud, skalle
    Døme
    • få eit slag i knollen
Artikkelside

klakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klakkr i samansetningar

Tyding og bruk

  1. liten klatt
  2. knast (2) på maskindel eller våpen
  3. fjellknatt eller berg som går i sjøen
Artikkelside
Side 1 av 2