Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 41 oppslagsord

sikker

adjektiv

Opphav

latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • brannsikker;
    • skotsikker;
    • isen er sikker;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling
  2. til å stole på;
    Døme
    • ei sikker hjelp;
    • ein sikker ven;
    • ikkje vere heilt sikker for å naske littikkje heilt fri for;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst;
    • så sikkert som eg heiter Per;
    • eit sikkert middel mot forkjølingsom ikkje slår feil;
    • så sikkert som amen i kyrkja
    • adverb: truleg
      • ho er sikkert komen
  3. fast, overtydd, urikkeleg
    Døme
    • vere sikker på noko;
    • ha sikker tru på noko;
    • vere sikker i si sak
  4. Døme
    • vere sikker på handa;
    • skyte sikkert

Faste uttrykk

  • sikre papir
    verdipapir som gjev fast og god inntekt

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; same opphav som norrønt fjórir

Tyding og bruk

  1. grunntalet 4
    Døme
    • fire år;
    • klokka fire;
    • så sikkert som to og to er fire
  2. karakter (4) i ein skala frå 1 til 6
    Døme
    • få fire i engelsk

Faste uttrykk

  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • tre–fire
    • tre til fire
      • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
      • det er tre–fire varmegrader ute
    • nokre få
      • har du ein tre–fire minutt?
      • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge

pasningsspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i lagspel: spel med mange pasningar
Døme
  • eit sikkert og presist pasningsspel

omdøme, omdømme

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Tyding og bruk

  1. dom eller meining om noko eller nokon;
    Døme
    • stå høgt i folks omdøme;
    • tenkje på omdømet sitt
  2. evne til å døme om noko;
    Døme
    • ha eit sikkert omdøme

opptre

verb

Opphav

frå lågtysk ‘tre opp på noko høgare’; av tre (3

Tyding og bruk

  1. stige fram for ålmenta, publikum, tilhøyrarane eller tilskodarane
    Døme
    • opptre på scena;
    • opptre som talsmann for ei sak;
    • han opptredde på vegner av nokon
  2. arte seg
    Døme
    • sjukdomen opptrer i ymse former
  3. oppføre seg
    Døme
    • opptre roleg og sikkert

mygle

mygla

verb

Opphav

norrønt mygla

Tyding og bruk

mygl;
jamfør mygla
Døme
  • brødet myglar sikkert snart om vi ikkje et det opp

instinkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskunding’

Tyding og bruk

  1. medfødd gjevnad (2) til å handle føremålstenleg utan klart medvit om mål eller middel;
    medfødd drift;
    umedviten forståing
    Døme
    • villreinen følgjer instinktet sitt og går mot vinden;
    • handle på instinkt;
    • instinktet mitt fortalde meg at noko var gale
  2. Døme
    • han hadde eit sikkert instinkt når det galdt forretningar

meine

meina

verb

Opphav

norrønt meina; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha i tankane;
    tenkje på;
    sikte til
    Døme
    • pengane var meinte som ei gåve;
    • kva meiner du med det?
    • eg skjønar ikkje kva du meiner
  2. føle eller tenkje inst inne
    Døme
    • det var ikkje så gale meint som det var sagt;
    • seie det ein meiner;
    • meine alvor;
    • meine det godt;
    • det var sikkert godt meint
  3. tru, synast
    Døme
    • eg meiner eg såg det i avisa i går;
    • meine seg snytt;
    • ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
  4. brukt for å framheve noko som eit faktum
    Døme
    • ja, det skulle eg meine!

Faste uttrykk

  • meine på
    hevde, påstå;
    ha til siktemål
    • han meinte på å dra

naglefast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. nagla eller spikra fast
    Døme
    • naglefast utstyr;
    • mur- og naglefast innreiing
  2. brukt som adverb i overført tyding: heilt sikkert, visst
    Døme
    • det står naglefast

sikkert som lås

Tyding og bruk

heilt sikkert;
Sjå: lås