Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
274
oppslagsord
sida
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
samisk
siida
Tyding og bruk
gruppe av reindriftssamer som flyttar saman og samarbeider om reindrifta
;
reinby
Artikkelside
side
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
síða
,
opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’
;
jamfør
sid
Tyding og bruk
høgre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekropp
Døme
liggje på sida
;
setje hendene i sida
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter
;
ytterflate på langs av noko
Døme
bilen velta over på sida
;
bilen kom opp på sida av syklisten
;
sidene i ein trekant
som etterledd i ord som
bakside
fjellside
framside
skipsside
blad
(3)
Døme
sidene i ei bok
;
slå opp på side 200 i læreboka
del av rom, område eller tidsrom
Døme
sitje på høgre sida i salen
;
gå på venstre sida av vegen
;
på andre sida av fjorden
;
på denne sida av nyttår
eigenskap
Døme
ha sine gode sider
del, felt, område
Døme
den økonomiske sida av saka
;
to sider av same saka
kant, retning til høgre
eller
venstre
Døme
eg hadde ikkje venta dette frå den sida
parti (for
eller
imot)
Døme
få tilslutnad frå alle sider
;
ha nokon på si side
;
ho på si side
;
vere med i krigen på feil side
slektsgrein
;
jamfør
farsside
og
morsside
Døme
vere i slekt på begge sider
Faste uttrykk
leggje/stikke til side/sides
spare, gøyme
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side/sides
oversjå
få fullmakt til å setje til side forskrifter
side om side
på høgde med kvarandre
;
jamsides
dei gjekk side om side
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten
;
undersøkinga har svake sider
til sides
til ein annan stad
;
bort
feie all tvil til sides
;
ta eit steg til sides
;
dra gardinene til sides
ved sida av
like inntil
han trefte ved sida av blinken
jamsides med
dei sat ved sida av kvarandre
i tillegg (til)
ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
Artikkelside
parallellsamfunn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gruppe eller samfunn som eksisterer ved sida av det dominerande samfunnet, men med andre religiøse, sosiale eller kulturelle normer
Døme
ekstremismen har ofte god grobotn i parallellsamfunna
Artikkelside
parallellslalåm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
alpin skidisiplin der to køyrarar startar samtidig i to identiske løyper ved sida av kvarandre
Artikkelside
parallell
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
parallelos
‘ved sida av einannan’
Tyding og bruk
i
matematikk
om to
eller
fleire beine linjer eller plan: som går jamsides og alltid i same avstand frå kvarandre
Døme
parallelle sider
ved sida av, jamsides
;
tilsvarande, motsvarande, lik
Døme
ei parallell utvikling
;
stemmene går i parallelle kvintar
brukt som adverb:
lese- og skriveopplæring går parallelt
Faste uttrykk
parallelt univers
(førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll
;
dei rike lever i eit parallelt univers
i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers
Artikkelside
para-
prefiks
Opphav
av
gresk
para
‘ved sida av’
Tyding og bruk
prefiks
(1)
i ord som uttrykkjer at noko liknar noko eller er i slekt med noko
;
i ord som
parafrase
,
paramilitær
og
paranoid
Artikkelside
til gjengjeld
Tyding og bruk
Sjå:
gjengjeld
som motyting
Døme
han betalte ikkje leige, men til gjengjeld heldt han huset i orden
på den andre sida, derimot, i staden
Døme
ho arbeider ikkje fort, men til gjengjeld er ho nøyaktig
Artikkelside
gjengjeld
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
gengæld
,
opphavleg
med
tyding
‘tibakebetaling’
Tyding og bruk
handling som er ei reaksjon på ei anna handling, ofte av same slaget som denne
Døme
det var tid for å gjere gjengjeld
;
kva skal du gjere i gjengjeld?
Faste uttrykk
til gjengjeld
som motyting
han betalte ikkje leige, men til gjengjeld heldt han huset i orden
på den andre sida, derimot, i staden
ho arbeider ikkje fort, men til gjengjeld er ho nøyaktig
Artikkelside
øyra
,
øyre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr
;
øyremusling
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
gjere tjukke øyre
–
låst ikkje høyre
brukt for å uttrykkje sterk undring
eller
forarging, i
uttrykk
:
ein skal høyre mykje før øyra dett av
;
(til) opp over (el. under) øyra
–
i særs høg grad
;
sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
Døme
vaske seg i øyra
;
ha voks i øyra
;
få dottar i øyra
;
det susar i øyra
øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
–
dekkje øyra for å sleppe å høyre
;
høyre dårleg på høgre øyret
;
ha gode øyre
;
han har ikkje øyre på den sida
–
han læst ikkje høyre noko
i mange faste
uttrykk
med
tyding
: evne, vilje til å høyre
eller
leggje merke til
;
velvilje, interesse for noko som blir sagt
ha øyra med seg
;
høyre, lytte med eit halvt øyre
–
utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
sans (for musikk, tonar)
Døme
ha godt øyre
utståande, øyreliknande del av noko
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha øyre for
bry seg om
;
ha sans for
ha øyre for musikk
ha øyre for
ha sans for
ha øyret til
få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje tørr bak øyra
(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
ikkje vilje høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
sitje med lange øyre
lytte nysgjerrig
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
tute øyra fulle med
stadig ta opp att
eller
mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside
i/på rekkje og rad
Tyding og bruk
etter eller ved sida av kvarandre
;
Sjå:
rad
,
rekkje
Døme
elevane sit på rekkje og rad
;
nye prosjekt kom i rad og rekkje
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100