Avansert søk

293 treff

Nynorskordboka 293 oppslagsord

sida

substantiv hankjønn

Opphav

av samisk siida

Tyding og bruk

gruppe av reindriftssamer som flyttar saman og samarbeider om reindrifta;

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje til side
    spare, gøyme
    • ho legg til side litt pengar;
    • planane er lagde til side
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder

lateral 2

adjektiv

Opphav

av latin latus ‘side’

Tyding og bruk

som gjeld sida på noko;
jamfør -sidig
Døme
  • laterale språklydar

cisalpinsk

adjektiv

Opphav

av cis-

Tyding og bruk

som høyrer til den italienske sida av Alpane;
motsett transalpinsk

svalgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gang eller utbygg på sida av eller rundt (eldre) hus;

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett/bein vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

rode 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, frå lågtysk ‘tropp’; opphavleg frå latin

Tyding og bruk

  1. soldatar i militæret som står ved sida av kvarandre i kolonneoppstilling og bak kvarandre i linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivingsdistrikt
  3. om eldre forhold: krins av gardar som skulle halde ved like eit visst vegstykke, huse omgangsskule og anna
  4. om eldre forhold: vegstykke som eit distrikt skulle halde ved like;
    jamfør rode (1, 3)
  5. avgrensa del av større område som gruppe av menneske skal gå gjennom i samband med innsamlingsaksjon, leiteaksjon eller liknande

sting 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stinge

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho kjende ein sting av sjalusi
  2. stikkande smerte
    Døme
    • det gjekk ein sting gjennom henne
  3. Døme
    • ha sting i sida

keike

keika

verb

Opphav

av keik (2

Tyding og bruk

  1. bøye bakover eller til sida
    Døme
    • keike hovudet
  2. Døme
    • keike foten
  3. terge, plage folk med motseiing og liknande;
    krangle, trasse

Faste uttrykk

  • keike seg
    bøye seg bakover

drypp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fall av dropar;
    Døme
    • dryppet frå takrenna
  2. mindre mengd av noko som blir nytta, frigjeve eller motteke fleire gonger over tid;
    Døme
    • det kom jamne drypp av kritikk;
    • informasjonen kom i drypp;
    • gje små drypp med undervisning om mobbing kvar dag
  3. medisin eller væske tilført intravenøst;
    Døme
    • pasienten vart sett på eit drypp;
    • ved sida av låg ein mann med drypp i armen
  4. kortvarig tilstand med symptom på hjerneslag
    Døme
    • få eit drypp
  5. lita mengd informasjon;
    innblikk;
    Døme
    • forfattaren sleppte eit drypp frå den nye boka;
    • få eit drypp om den nye modellen til bilprodusenten;
    • presentere små drypp om løysinga på mysteriet gjennom filmen