Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

sanne

sanna

verb

Opphav

norrønt sanna; av sann (2

Tyding og bruk

  1. røyne at noko er sant;
    Døme
    • få sanne det som var sagt;
    • eg måtte sanne at ho hadde rett
  2. vere ved, vedkjenne seg
    Døme
    • sanne syndene sine

Faste uttrykk

  • sanne etter
    tale ein etter munnen, vere samd i alt

sann 2

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med det røynlege, det som går føre seg;
    som ikkje lyg;
    Døme
    • ei sann historie;
    • snakke, tale sant;
    • seie som sant er;
    • sant og visst
    • råkande
      • så sant som det er sagt;
      • du skjønar kva eg meiner, ikkje sant ?
    • når ein brått kjem på eller tek seg i noko
      • det var sant, eg skulle på møte
    • i stadfestingar, eidar
      • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
    • som substantiv
      • seie sant
  2. Døme
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  3. Døme
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

  • sant å seie
    ærleg talt

eg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av eg (2

Tyding og bruk

  1. eins eigen person;
    eins eigenlege karakter eller personlegdom;
    Døme
    • eget og omverda;
    • mitt tidlegare eg;
    • finne sitt sanne eg
  2. forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
    Døme
    • det lyriske eget

Faste uttrykk

  • mitt andre eg
    • den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
      • avsløre sitt andre eg
  • mitt betre eg
    den moralske delen av personlegdomen;
    det gode i ein person
    • mitt betre eg overvann mitt svakare

motseiingsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i filosofi og logikk: grunnleggjande logisk tanke om at ein påstand og negasjonen av han ikkje kan vere sanne samstundes;

misvising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vinkel mellom den sanne nordretninga og den retninga magnetnåla på eit kompass peikar;

idealisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; fransk og engelsk

Tyding og bruk

  1. strev etter å verkeleggjere ideal;
    uegoistisk innstilling
    Døme
    • gjere noko av rein idealisme
  2. kunstretning som går ut på å framstille det typiske eller fullkomne eller å gje eit idealisert bilete av røyndomen
  3. i filosofi: lære som ser på ideane som den sanne røyndomen

i nauda skal ein venene røyne

Tyding og bruk

sanne vener hjelper ein om ein får det vanskeleg;
Sjå: naud

naud, nød

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nauð(r)

Tyding og bruk

  1. vanskeleg situasjon;
    fare, krise
    Døme
    • vere i naud
  2. stor mangel;
    fattigdom, armod;
    skort
    Døme
    • lide naud;
    • yte bistand der nauda er størst
  3. tvingande grunn
    Døme
    • eg har ikkje naud til å gjere det

Faste uttrykk

  • ha inga naud
    ikkje vere nokon fare
    • det har inga naud
  • i nauda skal ein venene røyne
    sanne vener hjelper ein om ein får det vanskeleg
  • med naud og neppe
    knapt nok;
    berre så vidt
  • med nauda
    knapt nok;
    så vidt
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • når nauda er størst, er hjelpa nærmast
    når alt ser vanskeleg ut, kan det vere at ein får hjelp
  • til naud
    i naudsfall, i verste fall
  • vere i naud for
    mangle
    • vere i naud for arbeidsplassar

adelskap 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

  1. rett og vyrdnad som følgjer med adel (1)
  2. i overført tyding: gjæv, opphøgd eigenskap eller karakter;
    Døme
    • den sanne adelskap

kjennast ved

Tyding og bruk

Sjå: kjennast
  1. vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
    Døme
    • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
  2. stå inne for, sanne (2);
    vedgå, tilstå
    Døme
    • ei haldning mange nektar å kjennast ved