Avansert søk

201 treff

Nynorskordboka 201 oppslagsord

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (4, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane

ro 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ró

Tyding og bruk

Døme
  • setje seg bort i roa ved peisen

ro 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ró

Tyding og bruk

  1. det å vere urørleg;
    tilstand utan rørsle
    Døme
    • halde hendene i ro;
    • vere i ro
  2. Døme
    • leggje seg til ro
  3. Døme
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevane kom til ro
  4. Døme
    • få ro i sjela;
    • ikkje ha ro på seg
  5. Døme
    • ta noko med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    leggje seg
  • i ro og mak
    smått og seint, roleg
  • slå seg til ro
    1. roe seg
      • ho slår seg til ro for natta
    2. busetje seg;
      opphalde seg
      • han slo seg til ro på garden
  • slå seg til ro med
    nøye seg, vere nøgd med;
    slå seg til tols med

ro 3

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør islandsk ró

Tyding og bruk

jernspon som sit att på ei egg etter sliping

roe 2

roa

verb

Opphav

av ro (2

Tyding og bruk

gjere roleg eller blir roleg;
Døme
  • eg roa meg ned etter nokre minutt;
  • prøve å roe hunden;
  • få roa den jublande forsamlinga

skute 3

skuta

verb

Opphav

av skott (1

Tyding og bruk

ro baklengs;
drive ein båt fram med bakskotten (1 først;

skote 2

skota

verb
kløyvd infinitiv: skota

Opphav

av skote (1

Tyding og bruk

  1. ro ved å skuve årene frå seg, slik at båten går den vegen andletet vender;
  2. stake ein båt fram med ei skote (1, 1)

hamle 2

hamla

verb

Opphav

norrønt hamla; av hamle (1

Tyding og bruk

  1. ro framover ved å sitje med andletet vendt mot framstamnen og føre armane frå seg når åreblada er i vatnet
  2. ro baklengs, drive båten attover utan å snu han;

andæres

adverb

Opphav

norrønt andæris

Tyding og bruk

Faste uttrykk

moro 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mot (1 og ro i tydinga ‘morskap’, jamfør svensk rolig

Tyding og bruk

noko ein har glede, gaman eller hugnad av;
Døme
  • dans og moro;
  • for moro skuld;
  • gjere noko på moro;
  • finne på moro;
  • det vart brått slutt på moroa

Faste uttrykk

  • ha moro av
    1. tykkje at noko eller nokon er komisk
    2. ha lyst til eller interesse av
      • eg skulle ha moro av å prøve
  • vere med på moroa
    vere med på alt som går føre seg;
    ta det som følgjer med
    • han er alltid med på moroa;
    • dei vart med på moroa