Avansert søk

49 treff

Nynorskordboka 49 oppslagsord

representant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør representere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere representant for eit firma
  2. typisk eller karakteristisk døme
    Døme
    • ein fin representant for ungdomen

Ola

substantiv hankjønn

Opphav

av namnet Olav; norrønt Ólafr

Tyding og bruk

typisk nordmann;
jamfør Kari
Døme
  • det er mange Olaer og Karier som ynskjer seg til Syden denne sommaren

Faste uttrykk

  • Ola Dunk
    godtruande og klossete nordmann
    • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbodet han får
  • Ola nordmann
    typisk nordmann (som representant for heile folket);
    gjennomsnittsnordmannen
    • Ola nordmann bruker meir pengar på daglegvarer
  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårleg trent

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

mandat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av mandare ‘påleggje, gje i oppdrag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mandat til å gjere noko;
    • ha mandat frå styret
  2. arbeidsoppgåve, oppdrag
    Døme
    • nemnda har fått eit vidt mandat
  3. verv som representant i ei folkevald forsamling;
    plass på Stortinget eller liknande
    Døme
    • partiet fekk to nye mandat ved valet
  4. styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar

Faste uttrykk

  • bunde mandat
    standpunkt som er avgjort på førehand
    • dei fekk bunde mandat frå partiet

gate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gata; same opphav som gote (1

Tyding og bruk

  1. ferdselsveg i by eller tettstad med hus på sidene;
    forkorta g. i adresser
    Døme
    • ei lang gate;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • det er mykje folk i gatene;
    • handle i butikken rett over gata
  2. snauhogge belte i skogen
    Døme
    • lage ei gate for kraftleidningane
  3. geil (1, 1) for krøter

Faste uttrykk

  • gå på gata
    prostituere seg
  • i same gata
    i same kategorien
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)

verist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

representant for verismen

ungdomsrepresentant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

representant for ein ungdomsorganisasjon eller eit ungdomsparti

tillitsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som nokon har tillit til
    Døme
    • han vart ein tillitsperson for mange barn
  2. tillitsvald person;
    person vald til representant for ei gruppe;
    Døme
    • tillitspersonar i fagforeiningane

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

tillitsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(mannleg) tillitsvald;
mann vald til representant for ei gruppe;
Døme
  • tillitsmennene på arbeidsplassen