Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
refundere
refundera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, opphavleg ‘la strøyme tilbake’
Tyding og bruk
betale tilbake
;
yte vederlag for
;
erstatte
(4)
,
godtgjere
(1)
Døme
fylket refunderer 80 prosent av utgiftene
Artikkelside
godtgjere
godtgjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
gje
vederlag
for
;
erstatte, dekkje, bøte
;
refundere
Døme
godtgjere
skaden
;
dei godtgjorde utgiftene
prove
,
dokumentere
Døme
godtgjere
påstandane
;
han har godtgjort at han er frisk
Artikkelside
refusjon
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
refundere
Tyding og bruk
det å få betalt tilbake eit utlegg ein har hatt
;
godtgjersle
,
tilbakebetaling
,
vederlag
Døme
krevje refusjon av reiseutgiftene
;
dei fekk refusjon av billettane etter avlysinga
Artikkelside
refundering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
refundere
Tyding og bruk
refusjon
(
1
I)
Døme
dei bad om refundering av billettutgiftene
Artikkelside
refusere
refusera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
av
latin
refusus
,
perfektum partisipp
av
refundere
Tyding og bruk
ikkje godta
;
seie nei til
;
vrake
(1)
,
avvise
(2)
,
avslå
Døme
avisa refuserte innlegget
;
forfattaren vart refusert av fleire forlag
Artikkelside