Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

refsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å refse;
(mild) form for straff i til dømes skule, fengsel og forsvar
Artikkelside

påkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ákenning(r) ‘påminning, refsing’

Tyding og bruk

pårøyning, belasting, byrde
Døme
  • saka har vore ei stor påkjenning
Artikkelside

reprimande

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; av latin reprimere ‘undertrykkje’

Tyding og bruk

Døme
  • få ein reprimande
Artikkelside

korreks

substantiv hankjønn

Opphav

av korreksjon

Tyding og bruk

Døme
  • få ein korreks
Artikkelside

kuste

kusta

verb

Tyding og bruk

halde tukt på;
vere etter nokon med refsing
Døme
  • prøve å kuste klassa
Artikkelside

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjølvtukt;
    • halde (streng) tukt
  2. streng oppseding, refsing, straff
  3. sømeleg framferd, god moral, sømd (2)
    Døme
    • utukt;
    • leve i tukt og ære

Faste uttrykk

  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre av å bli straffa
Artikkelside

straff

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

rådgjerd, gjengjeld for brotsverk, misgjerd eller ulydnad;
refsing, tukting
Døme
  • hard, rettvis, mild straff;
  • få straff som fortent

Faste uttrykk

  • sone straffa si
    sitje i fengsel; bøte for ei misferd
Artikkelside

straffedom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som legg straff på nokon
  2. refsing, tukting for synd, misgjerd
    Døme
    • Herrens straffedom
Artikkelside

skjennepreike

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kraftig refsing, streng påtale eller irettesetjing
Døme
  • få ei kraftig skjennepreike
Artikkelside

røffel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

skarp irettesetjing, refsing;
Døme
  • få, gje ein røffel
Artikkelside
Side 1 av 2