Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

raseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rase (2

Tyding og bruk

sterkt sinne;
harme, vreide
Døme
  • bli kvit av raseri

vulkan

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av Vulcanus, namn på den romerske eldguden som ein trudde hadde smie i vulkanane

Tyding og bruk

  1. stad (ofte kjegleforma fjell) med opning i jordskorpa der magma og gass bryt fram frå det indre av jorda under utbrot;
    eldsprutande fjell
    Døme
    • det spruta eld og rann lava frå vulkanen;
    • ein slokna vulkan
  2. i overført tyding: (person med) sterke kjensler som kan gje seg kraftige uttrykk
    Døme
    • han vart ein vulkan av raseri

Faste uttrykk

  • leve på ein vulkan
    leve under svært ustabile, utrygge tilhøve

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet

skumme

skumma

verb

Opphav

av skum (1

Tyding og bruk

  1. lage skum;
    Døme
    • såpe skummar dårleg i hardt vatn;
    • ølet skumma i glaset;
    • elva skumma gjennom gjelet;
    • skumme av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • ein skummande halvliter
    • brukt som adverb:
      • hesten var skummande sveitt
  2. Døme
    • skumme gjennom boka

Faste uttrykk

  • skumme fløyten
    ta det beste;
    ha føremoner av noko som andre har gjort
  • skumme inn
    tene grovt
    • dei skummar inn fortenesta
  • skumme mjølk
    ta fløyten av mjølk;
    jamfør skummamjølk

furore

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av latin furor ‘raseri’; samanheng med furie

Tyding og bruk

stormande fagning;
stor lykke;
Døme
  • ho vekte furore som songstjerne

Faste uttrykk

  • gjere furore
    vekkje oppsikt
    • Island gjer internasjonal furore i både handball og fotball

flamme 2

flamma

verb

Tyding og bruk

  1. brenne med lysande flamme (1, 1);
    Døme
    • bålet flamma
  2. lyse opp (med raude og gule fargar)
    Døme
    • sola flammar over øya
  3. syne teikn på sterk affekt;
    jamfør flammande
    Døme
    • auga flamma av raseri
  4. flette (band) i mange fargar

Faste uttrykk

  • flamme opp
    • ta til å brenne kraftig igjen
      • brannen flammar opp;
      • bålet flamma opp att
    • ta til med ny styrke;
      brått og kraftig kome til syne
      • sinne og hat flamma opp;
      • krigen flamma opp att;
      • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
    • brått syne teikn på sterk affekt
      • auga flamma opp

raserianfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av raseri og anfall

Tyding og bruk

kraftig utbrot av sinne

eksplosjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av eksplodere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli skadd i ein eksplosjon;
    • avisa fekk melding om ein eksplosjon i ein bubil
  2. brått utbrot av kjensler, sanseinntrykk eller liknande
    Døme
    • ein eksplosjon av raseri;
    • ein eksplosjon av lyd og farge
  3. rask og veldig auke
    Døme
    • det har skjedd ein eksplosjon i forbruket;
    • me ser ein eksplosjon i talet på saker som er relaterte til narkotika

frenesi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå seinlatin; av gresk phren ‘mellomgolv, hug, forstand’

Tyding og bruk

(sjukleg) raseri, vanvit

avsindig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

frå seg;
Døme
  • vere avsindig av raseri
  • brukt som adverb
    • vere avsindig rik