Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

 6, råde 2

råda

verb

Opphav

norrønt ráða

Tyding og bruk

  1. styre, ha makt over, ha overtaket, herske;
    Døme
    • rå over rikdomar, landområde;
    • rå grunnen aleine;
    • her inne rår stilla
  2. gje råd (3, 2), gjere framlegg om;
    Døme
    • eg rår deg til, frå å fare;
    • styret rår til, frå at NN får stillinga
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • den rådande meininga
    haldninga, standpunktet som dei fleste har, som det er fleirtal for
  • rå bot på
    bøte, rette på, ordne opp med
  • rå med seg
    vakne, sanse seg
  • rå med
    makte, halde styr på
  • rå seg sjølv
    gjere det ein sjølv vil
  • rå seg til
    avgjere (med seg sjølv);
    gjere seg ferdig til;
    syte for å få tak i
    • ho rådde seg til å reise;
    • han rådde seg til ny båt

råd 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som råd (3

Tyding og bruk

  1. økonomisk evne, utkome
    Døme
    • ha god rådrikeleg med pengar;
    • ha råd tilgreie økonomisk;
    • sjå seg råd til
  2. Døme
    • boteråd;
    • hjelperåd;
    • kjerringråd;
    • løynderåd;
    • meinråd;
    • det blir nok ei råd;
    • det var ikkje anna råd;
    • ikkje vite si arme råd;
    • det er ikkje råd å sleppedet er ikkje høve til, det er uråd, umogleg;
    • kome så snart råd er
  3. (lækje)middel
    Døme
    • ei god råd mot forkjøling;
    • prøve mange råder
  4. rettleiing; jamfør råd (3, 2)
    Døme
    • få, gje ei god råd

obstruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør obstruere

Tyding og bruk

  1. i politikk: uthalingstaktikk der mindretalet med formelle råder (lange taler, endringsframlegg og liknande) prøver å hindre eit fleirtal i å gjere vedtak;
  2. i idrett: ureglementert hindring av ein motspelar

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opphavleg ‘stort røyr’, av canna ‘røyr’; samanheng med kanal

Tyding og bruk

  1. artillerivåpen som skyt med flat kulebane
    Døme
    • fyre av ein kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyt ut noko
  3. hardt skot i ballspel
    Døme
    • skyte ein kanon
  4. toppfolk (til dømes i idrett eller politikk)
    Døme
    • vere ein av dei store kanonane

Faste uttrykk

  • laus kanon
    person som handlar på ein uføreseieleg måte
    • ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd;
    • han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll
  • skyte sporv med kanonar
    bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak

skyte sporv med kanonar

Tyding og bruk

bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak;
Sjå: kanon

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere

gjere åt

Tyding og bruk

Sjå: gjere
  1. skade, tyne
  2. lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)

anarki

substantiv inkjekjønn

Uttale

anarkiˊ

Opphav

av gresk anarkhos ‘utan leiar, førar’

Tyding og bruk

  1. samfunnstilstand med ei særleg svekt eller manglande statsmakt eller anna overordna myndigheit
    Døme
    • utløyse anarki gjennom å styrte regjeringa
  2. fullstendig uorden, rot, kaos;
    Døme
    • det råder det reine anarkiet i klasserommet

ufred

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. væpna strid;
    Døme
    • ufreden varte i ti år
  2. Døme
    • ufred mellom grannar
  3. Døme
    • her er slik ufred
  4. i folketrua: uroing eller åtak frå vette
    Døme
    • finne råder mot ufred
  5. indre uro
    Døme
    • ha slik ufred i seg
  6. noaord for visse rovdyr som tek på buskapen