Avansert søk

86 treff

Nynorskordboka 86 oppslagsord

plassere

plassera

verb

Opphav

av fransk place ‘stad’

Tyding og bruk

  1. setje eller leggje noko på ein stad;
    gje noko ein plass;
    gjere av
    Døme
    • plassere bøkene i bokhylla;
    • han plasserte seg i hjørnet av rommet;
    • ho plasserte skulda hos andre
  2. gje eller få plass i ei rekkjefølgje
    Døme
    • plassere seg som nummer tre i konkurransen
  3. kjenne att;
    identifisere
    Døme
    • eg kan ikkje plassere han
  4. Døme
    • plassere pengar i eigedom

stokke korta

Tyding og bruk

Sjå: stokke
  1. blande spelkorta
  2. plassere dei ulike elementa slik at det blir ein ny heilskap
    Døme
    • partiet må stokke korta på nytt etter nederlaget i valet

stokke beina

Tyding og bruk

plassere beina rett i høve til kvarandre;
Sjå: stokke
Døme
  • sjansen til å utlikne glapp da spissen ikkje fekk stokka beina

stokke

stokka

verb

Opphav

av stokk (1

Tyding og bruk

  1. blande spelkort
    Døme
    • stokke før ein deler ut nye kort
  2. blande saman
    Døme
    • han har problem med at han ofte stokkar orda

Faste uttrykk

  • stokke beina
    plassere beina rett i høve til kvarandre
    • sjansen til å utlikne glapp da spissen ikkje fekk stokka beina
  • stokke korta
    • blande spelkorta
    • plassere dei ulike elementa slik at det blir ein ny heilskap
      • partiet må stokke korta på nytt etter nederlaget i valet
  • stokke seg
    gå i surr;
    gå i stå
    • på eksamen stokka det seg heilt for henne

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å by på eller fare med;
    ha noko å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noko å seie
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren

stelle 2

stella

verb

Opphav

same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. gjere rein eller ryddig;
    ordne, fjelge
    Døme
    • stelle eit barn;
    • stelle huset;
    • dei steller til gjestebod
  2. halde i stand;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • vere flink til å stelle med pengar;
    • ho steller pent med sykkelen sin;
    • ho stelte for broren;
    • det kostar litt å stelle på bilen
  3. Døme
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
  4. plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
    lage vanskar
    • no har du verkeleg stelt det til!
  • stelle seg
    ordne (2) eller innrette seg
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle seg dumt

gøyme 2

gøyma

verb

Opphav

norrønt geyma; av gaum opphavleg ‘gje akt på’

Tyding og bruk

  1. plassere eller ha på ein trygg stad;
    ta vare på
    Døme
    • han har gøymt unna litt pengar;
    • desse papira er ikkje noko å gøyme på;
    • ho gøymde orda i hjartet
  2. dekke til;
    plassere på ein hemmeleg stad;
    Døme
    • vi må gøyme sjokoladen til laurdag;
    • eg gøymer boka under puta;
    • han gøymde andletet i hendene;
    • kven gøymer seg bak maska?
    • vi må gøyme oss

Faste uttrykk

  • gøyme seg bak
    bruke ein ting som påskot for å unngå noko;
    unnskylde seg med
    • ho gøymde seg bak teieplikta;
    • du gøymer deg bak raske replikkar

spekulere

spekulera

verb

Opphav

gjennom tysk; frå latin, av specere ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kva er det du spekulerer på?
    • eg vil ikkje spekulere over kvifor det ikkje vart meg
  2. plassere pengar eller drive forretningar for å utnytte konjunktursvingingane til eiga vinning
    Døme
    • spekulere på bustadmarknaden

Faste uttrykk

  • spekulere i
    • investere (1) i noko med forventing om rask forteneste
      • spekulere i skipsaksjar
    • utnytte til økonomisk eller anna vinning (1)
      • spekulere i folks lettsinn

utplassering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å plassere noko eller nokon på ein ny stad for nye oppgåver
Døme
  • utplassering av rakettar;
  • utplassering i praksis

utplassere

utplassera

verb

Tyding og bruk

plassere nokon i ny og mellombels (yrkes)situasjon
Døme
  • utplassere elevar i yrkeslivet