Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

overvinne

overvinna

verb

Tyding og bruk

få bukt med, kome over, meistre;
vinne over, sigre over
Døme
  • vanskar er til for å overvinnast;
  • han overvann kreftsjukdomen;
  • problema er overvunne
  • brukt som adjektiv:
    • ein overvunnen fiende

problem

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå gresk proballein ‘kaste, leggje fram’

Tyding og bruk

vanske som det krev ein målretta innsats for å overvinne;
uløyst oppgåve, vanskeleg spørsmål
Døme
  • løyse eit problem;
  • ha psykiske problem;
  • dei har store problem med å få endane til å møtast

overmanne

overmanna

verb

Tyding og bruk

vinne over nokon som gjer motstand;
rå med;
overvinne
Døme
  • politiet overmanna tjuvane;
  • bli overmanna av latskap

krisepakke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

samling av offentlege tiltak for å motverke eller overvinne ei økonomisk krise

kjempe 2

kjempa

verb

Opphav

av lågtysk kempen; samanheng med kamp (1

Tyding og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Døme
    • kjempe på tørre nevar;
    • kjempe ved fronten
  2. kappast, konkurrere
    Døme
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
    Døme
    • kjempe for fridom;
    • ha ei sak å kjempe for;
    • kjempe mot overmakta
  4. prøve å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • ha indre konfliktar å kjempe med;
    • kjempe med gråten

fikse/ordne/klare biffen

Tyding og bruk

overvinne vanskane;
greie å utføre ei vanskeleg oppgåve;
Sjå: biff
Døme
  • banksjefen fiksa biffen og betalte ut pengane;
  • dei ordna den biffen òg

danke ut

Tyding og bruk

Døme
  • danke ut konkurrentane;
  • kandidaten vart danka ut i siste runde;
  • nettaviser kan danke ut papiravisene

danke

danka

verb

Opphav

samanheng med dengje

Faste uttrykk

  • danke ut
    slå ut, overvinne;
    erstatte
    • danke ut konkurrentane;
    • kandidaten vart danka ut i siste runde;
    • nettaviser kan danke ut papiravisene

biff 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk beef

Tyding og bruk

  1. skive av (okse)kjøt, raskt bruna
    Døme
    • ein møyr biff;
    • biff med lauk
  2. matrett som liknar biff (1, 1)
    Døme
    • biff à la Lindstrøm

Faste uttrykk

  • fikse/ordne/klare biffen
    overvinne vanskane;
    greie å utføre ei vanskeleg oppgåve
    • banksjefen fiksa biffen og betalte ut pengane;
    • dei ordna den biffen òg