Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

ottast

verb

Opphav

norrønt óttast; av otte (2

Tyding og bruk

kjenne uro;
vere redd;
Døme
  • ho ottast ingen;
  • ottast for framtida

otte 3

otta

verb

Opphav

norrønt ótta; av otte (2

Tyding og bruk

  1. kjenne på seg

grue seg

Tyding og bruk

kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
vere nervøs, ottast;
Sjå: grue
Døme
  • eg gruer meg litt til premieren;
  • ho grudde seg for den lange turen heim

vere redd for

Tyding og bruk

ottast; ta atterhald om;
Sjå: redd

fæle seg

Tyding og bruk

vere redd, ottast, grue;
Sjå: fæle

kjenne seg utrygg

Tyding og bruk

vere uroleg, ottast fare;
Sjå: utrygg

anke 2

anka

verb

Opphav

truleg samangliding av lågtysk anken og norrønt aumka; samanheng med ynke

Tyding og bruk

  1. vere uroleg, ottefull (for);
  2. angre, trege (på noko)
  3. i jus: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving;
    Døme
    • anke over straffeutmålinga;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • liggje og anke seg i søvne

idke 2

idka

verb

Opphav

norrønt íðka; jamfør id (1

Tyding og bruk

  1. vere idug
  2. kome atter og atter, ta seg opp att, gnage
    Døme
    • det idka opp att
  3. vente med uro, ottast

Faste uttrykk

  • idke på
    drive på
  • idke seg
    skunde seg

-fob 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phobos ‘otte’

Tyding og bruk

etterledd i ord for person som skyr eller ottast det førsteleddet nemner;
i ord som anglofob

frykte

frykta

verb

Tyding og bruk

  1. vere redd, ottast, grue (for), vere uroleg (for)
    Døme
    • dei frykta dette augeblikket;
    • frykte det verste;
    • frykte for at det har skjedd ei ulykke;
    • du treng ikkje frykte
  2. gje seg under, lyde, dyrke
    Døme
    • frykte Gud