Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

organisere

organisera

verb

Opphav

frå fransk , av organe ‘organ’

Tyding og bruk

  1. byggje opp eller innrette på ein høveleg måte;
    leggje til rette for;
    setje i system;
    ordne
    Døme
    • gruppa organiserer bergingsarbeidet;
    • dei organiserte ein stor konsert;
    • motstandsrørsla er godt organisert
  2. gjere til eller bli medlem av ein organisasjon, til dømes ei fagforeining;
    gå saman for å fremje felles interesser
    Døme
    • dei fleste er organiserte i LO;
    • arbeidarane hadde organisert seg

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stå (3

Tyding og bruk

  1. det å stå (i ei viss stode)
    Døme
    • elgen fekk standelgen stogga for hunden
  2. Døme
    • bilen er i køyrande stand;
    • vere i dårleg, god stand;
    • vere ute av stand tilikkje makte
  3. Døme
    • leve i ugift stand
    • sosial rang
      • i hennar stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • halde stand
    stå fast, greie påkjenninga
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag

konstituere

konstituera

verb

Opphav

frå latin ‘stille opp, fastsetje’

Tyding og bruk

  1. tilsetje mellombels
    Døme
    • konstituere nokon i ei stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerande;
    forkorta kst.
    Døme
    • konstituert direktør
  3. organisere i faste former
    Døme
    • konstituere ein organisasjon
    • brukt som adjektiv:
      • halde konstituerande møte
  4. utgjere eller danne hovuddrag i
    Døme
    • element som konstituerer ein kultur

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    halde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg

innrette

innretta

verb

Opphav

etter tysk einrichten

Tyding og bruk

lage i stand til eit visst føremål;
Døme
  • bilen er innretta med tanke på transport av funksjonshemma;
  • innrette undervisninga etter elevane

Faste uttrykk

  • innrette seg
    organisere tilhøve som har innverknad på tilværet;
    ordne seg, stelle seg
    • diskutere korleis ein skal innrette seg i framtida
  • innrette seg etter
    tilpasse seg
    • innrette seg etter reglane;
    • innrette seg etter andre
  • innrette seg på
    førebu seg på;
    gjere budd på
    • innrette seg på pensjonisttilværet

nystifting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å organisere eller stifte (2 noko nytt eller på nytt;

nyskiping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å organisere eller skipe (2 noko nytt eller på nytt;
Døme
  • ei nyskiping av heile skulesystemet

innrette seg

Tyding og bruk

organisere tilhøve som har innverknad på tilværet;
ordne seg, stelle seg;
Sjå: innrette
Døme
  • diskutere korleis ein skal innrette seg i framtida

omorganisere

omorganisera

verb

Tyding og bruk

organisere på ein ny måte
Døme
  • omorganisere administrasjonen

organisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør organisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • organisasjonane i arbeidslivet;
    • dei frivillige organisasjonane
  2. måte som noko er bygd opp på;

føderalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politisk system som tek sikte på å organisere eit forbund av sjølvstendige statar