Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

organisere

organisera

verb

Opphav

frå fransk , av organe ‘organ’

Tyding og bruk

  1. byggje opp eller innrette på ein høveleg måte;
    leggje til rette for;
    setje i system;
    ordne
    Døme
    • gruppa organiserer bergingsarbeidet;
    • dei organiserte ein stor konsert;
    • motstandsrørsla er godt organisert
  2. gjere til eller bli medlem av ein organisasjon, til dømes ei fagforeining;
    gå saman for å fremje felles interesser
    Døme
    • dei fleste er organiserte i LO;
    • arbeidarane hadde organisert seg

innrette seg

Tyding og bruk

organisere tilhøve som har innverknad på tilværet;
ordne seg, stelle seg;
Sjå: innrette
Døme
  • diskutere korleis ein skal innrette seg i framtida

omorganisere

omorganisera

verb

Tyding og bruk

organisere på ein ny måte
Døme
  • omorganisere administrasjonen

organisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør organisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • organisasjonane i arbeidslivet;
    • dei frivillige organisasjonane
  2. måte som noko er bygd opp på;

føderalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politisk system som tek sikte på å organisere eit forbund av sjølvstendige statar

oppmann

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppkvinne
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppkvinne

nyskiping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å organisere eller skipe (2 noko nytt eller på nytt
Døme
  • ei nyskiping av heile skulesystemet

konstituering

substantiv hokjønn

Opphav

av konstituere

Tyding og bruk

  1. det å tilsetje mellombels
    Døme
    • konstituering av rådmann
  2. det å organisere i faste former
    Døme
    • konstituering av nytt kommunestyre

konstituere

konstituera

verb

Opphav

frå latin ‘stille opp, fastsetje’

Tyding og bruk

  1. tilsetje mellombels
    Døme
    • konstituere nokon i ei stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerande;
    forkorta kst.
    Døme
    • konstituert direktør
  3. organisere i faste former
    Døme
    • konstituere ein organisasjon
    • brukt som adjektiv:
      • halde konstituerande møte
  4. utgjere eller danne hovuddrag i
    Døme
    • element som konstituerer ein kultur

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    halde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg

katastrofeberedskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plan og beredskap (1) for å organisere og yte hjelp ved katastrofar;