Avansert søk

3017 treff

Nynorskordboka 3017 oppslagsord

ord

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orð; samanheng med latin verbum

Tyding og bruk

  1. eining av språklydar eller bokstavar som har ei tyding
    Døme
    • setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord;
    • 'framsteg' er eit samansett ord;
    • det svenske ordet ‘flicka’;
    • ikkje skjøne eit ord;
    • ein mann av få ord;
    • ho sa ikkje ordet
  2. Døme
    • setje ord til ein melodi
  3. Døme
    • det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
  4. Døme
    • det var eit sant ord;
    • det skrivne ordet;
    • Guds ord;
    • eit ord i rett tid;
    • eg gjer hennar ord til mine
  5. tale, innlegg (i eit ordskifte og liknande)
    Døme
    • be om ordet;
    • få ordet;
    • ta ordet
  6. Døme
    • ha ord på seg for å vere bråsint;
    • ha godt ord på seg
  7. Døme
    • gje ordet sitt på noko;
    • tru nokon på ordet deira;
    • bryte ordet sitt;
    • dei står ved ordet sitt i denne saka

Faste uttrykk

  • det siste ordet
    synspunktet som blir avgjerande i ei sak;
    konklusjonen
    • domaren har det siste ordet;
    • styret fekk det siste ordet i desse sakene;
    • det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
  • for eit godt ord
    utan særleg grunn;
    lett
    • ho legg seg sjuk for eit godt ord
  • før ein veit ordet av det
    før ein får tenkt seg om
    • før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
  • føre ordet
    vere den som taler og tek avgjerdene
  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • ikkje få ord for seg
    ikkje få sagt det ein vil
  • kome til orde
    få høve til å seie noko
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • gje att ord for ord
  • ordet er fritt
    kven som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
    • ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord;
    • trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • som ordet går
    etter det folk seier
  • ta på ordet
    ta det nokon seier bokstavleg;
    utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko
  • vege orda sine på gullvekt
    uttale seg svært varsamt

orde

orda

verb

Opphav

norrønt orða

Tyding og bruk

seie lausleg;
nemne
Døme
  • eg skal orde det med han

Faste uttrykk

  • orde frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne

snikkar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, av sniddeken ‘skjere ut’; jamfør snide

Tyding og bruk

handverkar som driv med trearbeid

-æt

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt ætr ‘som kan etast’; samanheng med ete (2

Tyding og bruk

som et slik som førsteleddet nemner;
i ord som småæt og storæt

svi 1, svide 1

svida

verb

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

  1. bli litt brend
    Døme
    • sausen svei seg
  2. gje brennande eller bitande smerte (i huda);
    Døme
    • såret svei;
    • røyken svir i auga;
    • nordavinden svei i andletet
  3. gje ei mental smerte
    Døme
    • få ei straff som svir;
    • ord som svir;
    • det svei i hjartet
    • brukt som adjektiv:
      • ein svidande urett
  4. lide for noko;
    Døme
    • no skal han få svi for det han gjorde!

små-

Tyding og bruk

  1. førsteledd i samansetningar som uttrykkjer at noko eller nokon er liten eller gjer lite av seg;
    i ord som småbarn og småstein
  2. førsteledd i samansetningar som uttrykkjer at noko skjer eller viser seg i liten grad;

under-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. som er nedste del;
  2. som er nedanfor;
    i ord som underetasje og underkøye
  3. som er innanfor;
    i ord som underbukse og underkjole
  4. som er ein del av ei større eining;
  5. som har for låg grad;
  6. som kjem som eit tillegg;
    i ord som undertittel og undertone

undergrunn

substantiv hankjønn

Opphav

delvis etter engelsk

Tyding og bruk

  1. sjikt under jordsmonet
    Døme
    • grave ned til undergrunnen;
    • finne leivningar i undergrunnen
  2. stasjonsområde under jorda med tunnel for undergrunnsbane
    Døme
    • gå ned i undergrunnen
  3. Døme
    • ta undergrunnen
  4. miljø for ukonvensjonell politisk, kunstnarisk eller anna verksemd som ofte bryt mot etablerte verdiar
    Døme
    • bandet kjem frå undergrunnen
  5. Døme
    • undergrunnen for trua

undergjerd 1

substantiv hokjønn

Opphav

av under (2 og eit ord truleg i samanheng med gjerde (2

Tyding og bruk

sviller ein set hus på;
Døme
  • finne stolpar til undergjerd

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade og som ikkje er tilsikta;
    alvorleg uhell
    Døme
    • bli utsett for ei ulykke;
    • døy i ei ulykke;
    • ulykka hende da bilen skulle køyre forbi;
    • det glatte føret gjev fare for ulykker
  2. skadeleg forhold;
    ulykkeleg omstende eller lagnad
    Døme
    • føre ulykke over nokon;
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    gjere alvorleg skade på
    • pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
  • kome i ulykka
    bli uynskt gravid
  • til all ulykke
    ulykkelegvis
    • til all ulykke låg det grus på bakken slik at eg sklei og velta med sykkelen