Avansert søk

3238 treff

Nynorskordboka 3238 oppslagsord

ord

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orð; samanheng med latin verbum

Tyding og bruk

  1. eining av språklydar eller bokstavar som har ei tyding
    Døme
    • setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord;
    • 'framsteg' er eit samansett ord;
    • det svenske ordet ‘flicka’;
    • ikkje skjøne eit ord;
    • ein mann av få ord;
    • ho sa ikkje ordet
  2. Døme
    • setje ord til ein melodi
  3. Døme
    • det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
  4. Døme
    • det var eit sant ord;
    • det skrivne ordet;
    • Guds ord;
    • eit ord i rett tid;
    • eg gjer hennar ord til mine
  5. tale, innlegg (i eit ordskifte og liknande)
    Døme
    • be om ordet;
    • få ordet;
    • ta ordet
  6. Døme
    • ha ord på seg for å vere bråsint;
    • ha godt ord på seg
  7. Døme
    • gje ordet sitt på noko;
    • tru nokon på ordet deira;
    • bryte ordet sitt;
    • dei står ved ordet sitt i denne saka

Faste uttrykk

  • det siste ordet
    synspunktet som blir avgjerande i ei sak;
    konklusjonen
    • domaren har det siste ordet;
    • styret fekk det siste ordet i desse sakene;
    • det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
  • for eit godt ord
    utan særleg grunn;
    lett
    • ho legg seg sjuk for eit godt ord
  • før ein veit ordet av det
    før ein får tenkt seg om
    • før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
  • føre ordet
    vere den som taler og tek avgjerdene
  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • ikkje få ord for seg
    ikkje få sagt det ein vil
  • kome til orde
    få høve til å seie noko
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • gje att ord for ord
  • ordet er fritt
    kven som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
    • ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord;
    • trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • som ordet går
    etter det folk seier
  • ta på ordet
    ta det nokon seier bokstavleg;
    utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko
  • vege orda sine på gullvekt
    uttale seg svært varsamt

orde

orda

verb

Opphav

norrønt orða

Tyding og bruk

seie lausleg;
nemne
Døme
  • eg skal orde det med han

Faste uttrykk

  • orde frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Tyding og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Døme
    • laksen vandrar opp elva;
    • vi har fått åtte laksar;
    • ha laksen i opne merdar
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • det er lite laks i elva
  2. laks (1) brukt som mat
    Døme
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person

ull

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ull

Tyding og bruk

  1. hår på eller av sau (og visse andre dyr)
    Døme
    • klippe ulla av sauen
  2. garn, stoff eller plagg som er laga av ull (1)
    Døme
    • eg vil strikke genseren i ull;
    • når det er kaldt, må ein kle seg i ull
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner masse av hår, trådar eller fibrar som liknar på ull (1)

Faste uttrykk

  • av same ulla
    av same (tvilsame) slaget
    • ho er av same ulla som resten av familien
  • mykje skrik og lite ull
    1. mykje strev utan nyttig resultat
      • det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
    2. mykje oppstyr utan særleg grunnlag
      • oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte

ulke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fisk med breitt, flattrykt hovud i ordenen Scorpaeniformes;
  2. stygt, seigt belegg;
    sleip sopp;
    Døme
    • det er ulke på pålane under bryggja

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader varmare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  4. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  5. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko
  6. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
    • eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno;
    • dei nye blir varme i trøya etter kvart
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

tverr-

i samansetning

Tyding og bruk

som går på tvers;

tvi-

prefiks

Opphav

norrønt tví-; samanheng med to (3

Tyding og bruk

  1. som det er to av;
    i ord som tviarma, tvitydig
  2. brukt forsterkande;
    i ord som tvispringe

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) nokon til å gjere noko;
    det å få nokon til å gjere noko dei ikkje vil (med makt, trusler eller liknande);
    Døme
    • bruke tvang mot nokon;
    • vald og tvang
  2. Døme
    • kjenne arbeidet som ein tvang;
    • det er frivillig og ingen tvang

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (3; tyte (2 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr eller anna framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kaffekanna;
    • vatnet kom ut tuten
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon eller liknande