Avansert søk

225 treff

Nynorskordboka 225 oppslagsord

omsyn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ha tanke på noko eller ta det med i vurderinga
    Døme
    • det er mange omsyn å ta
  2. omhug, omtanke
    Døme
    • vise omsyn

Faste uttrykk

  • av omsyn til
    på grunn av
    • utsetje turen av omsyn til vêret
  • med omsyn til
    når det gjeld;
    forkorta m.o.t.
    • store skilnader med omsyn til alder og røynsle
  • ta omsyn til
    • ta med i vurderinga;
      la seg påverke av
      • ta omsyn til dei særeigne tilhøva i landet vårt
    • fare omsynsfullt fram
      • lære å ta omsyn til kvarandre

statsløyndom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sak eller tilhøve som skal haldast løynt av omsyn til tryggleiken i landet
Døme
  • bli straffa for å røpe statsløyndomar;
  • opplysinga blir vakta som ein statsløyndom

vindtilhøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêr med omsyn til kor mykje det blæs
Døme
  • vindtilhøva er skiftande mellom dei høge fjella

vindhard

adjektiv

Tyding og bruk

vêrhard med omsyn til vind;
Døme
  • eit vindhardt nes

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven

ta omsyn til

Tyding og bruk

Sjå: omsyn
  1. ta med i vurderinga;
    la seg påverke av
    Døme
    • ta omsyn til dei særeigne tilhøva i landet vårt
  2. fare omsynsfullt fram
    Døme
    • lære å ta omsyn til kvarandre

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye

føtt

adjektiv

Opphav

norrønt fǿttr; av fot (1

Tyding og bruk

  1. som er (slik eller slik) laga eller utrusta med omsyn til føter
    Døme
    • hesten er godt føtt
  2. brukt som etterledd i samansetjingar: med slik fot som førsteleddet nemner;
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: med det talet på føter som førsteleddet nemner;
    i ord som firføtt

familiær

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som høyrer til i familien;
    som gjeld familien
    Døme
    • ha familiær tilknyting;
    • slutte i jobben av familiære omsyn
  2. Døme
    • slå an ein familiær tone

synkroni

substantiv hankjønn

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

studium av tilstanden i eitt eller fleire språk i ein viss periode eller på eit visst tidspunkt utan omsyn til forhistorie;
til skilnad frå diakroni