Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Nynorskordboka
42
oppslagsord
nervøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
nervosus
‘senesterk’
Tyding og bruk
som gjeld
nervane
Døme
nervøse lidingar
;
få nervøst samanbrot
som har dårlege nervar
;
uroleg
(5)
,
overfølsam
,
skvetten
Døme
han vart nervøs av det store arbeidspresset
;
ho gjekk med korte, nervøse steg
redd
,
rastlaus
Døme
du gjer meg nervøs
;
ho var veldig nervøs for oppkøyringa
;
faren tok til å bli nervøs for guten
i
overført tyding
:
ustabil
Døme
ein nervøs aksjemarknad
Artikkelside
stamme
3
III
stamma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stama
;
samanheng
med
stam
(
2
II)
Tyding og bruk
tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet
eller liknande
;
stotre
Døme
bli nervøs og byrje å hakke og
stamme
tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av
talevanske
Døme
barn som stammar, blir ofte erta
Artikkelside
vanvit
,
vanvett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vanvit
Tyding og bruk
uroleg og nervøs sinnstilstand
Døme
han driv ho til vanvit
dumskap
,
toskeskap
Døme
dette er vanvit!
Faste uttrykk
det glade vanvit
noko som er fullstendig ufornuftig
Artikkelside
utrygg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje
trygg
(1)
;
uroleg, uviss
Døme
utrygge forhold
;
utrygg is
;
det er utrygt å gå der
;
utrygt vêr
Faste uttrykk
kjenne seg utrygg
vere uroleg
;
vere nervøs
vere utrygg på
vere usikker på
;
ikkje ha tillit til
ho er utrygg på kven ho er
Artikkelside
sommarfugl
,
sumarfugl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
insekt med fire venger, av ordenen Lepidoptera
;
fivreld
Døme
fargerike
sommarfuglar
Faste uttrykk
ha sommarfuglar i magen
ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent
;
vere nervøs
Artikkelside
smule
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
mole
(
1
I)
Tyding og bruk
liten del av noko som smuldrar opp
;
bete
(
2
II
, 3)
,
mole
(
1
I)
Døme
det var berre smular i kakeboksen
som etterledd i ord som
brødsmule
lita mengd
;
grann
Døme
samle opp smulane
;
her gjeld det ikkje smular
Faste uttrykk
ein smule
lite grann
;
litt
vere ein smule nervøs
;
overdrive ein smule
;
ein liten smule tvil
;
ha ein smule ledig kapasitet
kvar smitt og smule
absolutt alt
;
kvart eit grann
smular er også brød
det som er lite, kan også ha verdi
;
lite er betre enn ingenting
Artikkelside
skjelv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
Døme
få skjelven i seg
Faste uttrykk
få den store skjelven
bli verkeleg redd, nervøs
eller liknande
han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside
sitje
,
sitte
sitja, sitta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
sitja
Tyding og bruk
kvile setet
eller
bakdelen med overkroppen meir
eller
mindre oppreist
Døme
sitje
på ein stol
;
katten sit ute på trappa
setje seg
vil du ikkje
sitje
?
sitje
med armane i kross
–
òg: vere passiv
;
sitje
som på nåler
–
vere i nervøs spenning
;
sitje
på
–
òg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
med avbleikt
tyding
:
sitje
og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
hønene sit på vaglet
;
det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
sitje
att, igjen på skulen
;
sitje
att, igjen med mange barn
;
sitje
i fengsel
;
nøkkelen sat i låsen
;
redsla sat i han
;
han sat heime heile dagen
;
ho sat på garden så lenge ho levde
;
lua sat på snei
;
det sit eit godt hovud på den guten
;
sitje
godt, vanskeleg i det
–
ha det godt, vanskeleg økonomisk
vere fast
Døme
slå i ein spikar så han sit
;
sjukdomen sat lenge i
;
sigeren sat langt inne
–
det var vanskeleg å vinne
i
presens partisipp
:
ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
sitje
i billettluka
;
sitje
i ei nemnd
;
sitje
med makta
;
sitje
på Stortinget
den sitjande regjeringa
høve
(
2
II)
,
passe
(
5
V)
Døme
dressen sit som støypt
;
sitje
som eit skot
–
vere ein fulltreffar, høve framifrå
;
ei langrennsdrakt som sit etter
–
følgjer kroppen
slite med jamn bruk
Døme
sitje
hol i buksebaken
;
sitje
ned ein sofa
Faste uttrykk
sitje inne
vere i fengsel
sitje med
ha eller disponere noko
sitje modell
posere
(2)
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
Artikkelside
nål
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nál
Tyding og bruk
tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med
eller
til å feste noko med
Døme
bruke nål og tråd
;
træ i nåla
;
feste noko med ei nål
som etterledd i ord som
heklenål
hårnål
knappenål
synål
del av
kanyle
(1)
til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
smykke eller merke som blir festa med ei
nål
(1)
Døme
pynte jakka med ei nål
som etterledd i ord som
brystnål
slipsnål
visar
Døme
nåla på badevekta
som etterledd i ord som
kompassnål
magnetnål
noko som liknar ei
nål
(1)
Døme
nålene på juletreet drys
som etterledd i ord som
barnål
furunål
isnål
Faste uttrykk
gå/sitje/stå som på nåler
vere uroleg, spent, nervøs
ikkje eige nåla i veggen
ikkje eige noko
;
vere utfattig
leite etter nåla i høystakken
prøve å finne noko lite i ei stor mengd
naken som nåla
svært fattig
Artikkelside
nerve
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
nervus
, opphavleg ‘sene’
Tyding og bruk
streng
eller
bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
Døme
skade ein nerve
som etterledd i ord som
balansenerve
isjiasnerve
synsnerve
i
botanikk
: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
kjerne i noko
;
hovudsak
Døme
nerven i framlegget er kravet om jamstilling
drivkraft
(2)
,
styrke
(
1
I
, 1)
;
lidenskap
(1)
;
spenning
(
1
I
, 3)
Døme
det er nerve i romanen
;
det var nerve i spelet hans
Faste uttrykk
gå på nervane
irritere nokon sterkt
den høge musikken går meg på nervane
ha frynsete/tynnslitne nervar
vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
opplevinga gav meg frynsete nervar
;
dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
ha nervar
vere nervøs
ho hadde nervar før talen
ha nervar av stål
vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
ha sterke nervar
ikkje lide av nervøsitet
ikkje ha/eige nervar
vere kald og roleg
eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena
;
ho åtte ikkje nervar
nervane står/er på høgkant
det å vere nervøs
nervane hennar står på høgkant
;
det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
treffe ein nerve
treffe noko viktig
boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100