Nynorskordboka
underdanig
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
underdanig | underdanig | underdanige | underdanige |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
som (altfor) lett føyer seg etter andre;
Døme
- eit underdanig vesen
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
underdanig | underdanig | underdanige | underdanige |