Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

munnfull

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

så mykje mat eller drikke som ein kan ta i munnen på éin gong
Døme
  • ein munnfull mat

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

jafs

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av jafse

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta maten i ein jafs
  2. i overført tyding: stor bit, stort stykke
    Døme
    • kommunen tok ein stor jafs av eigedomen for å lage veg

tygge 1, tyggje 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. munn(parti)
    Døme
    • få seg ein (dask) på tyggja

tugge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tugga; samanheng med tygge (2

Tyding og bruk

  1. matmengd som ein tygg på;
    Døme
    • tugga veks i munnen;
    • ta nokre store tugger
  2. floke, klase (som ser toggen ut)

svelg 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svelge

Tyding og bruk

Døme
  • ein svelg kaffi

sup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt súpr; av supe (2

Tyding og bruk

munnfull med drikke eller skeimat;
Døme
  • ta ein sup av flaska

snaps

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk ‘munnfull, slurk’; samanheng med snappe

Tyding og bruk

Døme
  • drikke øl og snaps

slurk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gløyp

substantiv hankjønn

Opphav

av gløype

Tyding og bruk

Døme
  • ta noko i ein gløyp