Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
mishandle
mishandla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
behandle brutalt
;
bruke vald på
;
skamfare
Døme
mishandle dyr
;
fangane vart mishandla og torturerte
Artikkelside
pine
3
III
pina
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
plage, mishandle, torturere
Døme
pine dyr
;
angeren piner meg
presse, tvinge
Døme
pine maten i seg
Faste uttrykk
pine ut
arme ut (jorda)
Artikkelside
maltraktere
maltraktera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
mal
‘dårleg’ og
traiter
‘handsame’
;
same opphav som
traktere
Tyding og bruk
mishandle
,
skamfare
Døme
rovdyret maltrakterer byttet
;
tjuven maltrakterte innbuet
Artikkelside
dyreplageri
,
dyrplageri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å mishandle
dyr
(
1
I
, 1)
;
dyreplaging
Artikkelside
mishandling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
mishandle
Døme
vere dømd for mishandling av kvinner og barn
som etterledd i ord som
barnemishandling
dyremishandling
Artikkelside
dyreplaging
,
dyrplaging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å mishandle
dyr
(
1
I
, 1)
;
dyreplageri
Artikkelside
konemishandling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
mishandle
kona si
Artikkelside
radbrekke
radbrekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
rad
‘hjul’, og
brecken
‘brekke, knuse’
;
eigenleg knuse lemene og brystkassa til ein brotsmann med
eller
på eit hjul som straff
Tyding og bruk
mishandle
;
øydeleggje
(1)
Døme
radbrekke ein song
;
organisten hadde radbrekt den vakre salmen
Artikkelside
skamfare
skamfara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
øydeleggje med hard medferd
;
ska, mishandle
Døme
ho skamfor seg
;
landskapet vart skamfare for alltid
brukt som
adjektiv
:
skamfarne sauer
Artikkelside