Avansert søk

763 treff

Nynorskordboka 763 oppslagsord

måte 3

måta

verb

Opphav

av lågtysk maten; jamfør måte (1

Tyding og bruk

  1. måle ut, jamne til eller setje saman så det blir høveleg;
    Døme
    • måte i hop noko;
    • måte på seg nye klede
  2. Døme
    • skoen måtar ikkje åt meg

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; av lågtysk mate ‘mål’

Tyding og bruk

  1. vis (1 som noko føregår på;
    Døme
    • prøve seg fram på alle måtar;
    • gjere noko på sin eigen måte;
    • eit skikkeleg menneske på alle måtar;
    • dette er hans måte å vere på;
    • det finst ingen annan måte
  2. høveleg mengd eller grad;
    måtehold
    Døme
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i like måte
    brukt som svar på helsing
  • i så måte
    når det gjeld dette
    • i så måte er ikkje du stort betre
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • passe måten
    ikkje overdrive
    • han visste ikkje å passe måten under måltidet
  • på ein måte
    i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
    • det er synd i dei på ein måte
  • på ingen måte
    slett ikkje
  • utor måten
    over alle grenser;
    umåteleg
  • vere måte på
    vere innanfor rimelege grenser
    • det får da vere måte på!
    • det er ikkje måte på kor dei klagar

måta, måte 2

adjektiv

Opphav

av måte (3

Tyding og bruk

Døme
  • kome i måta tid
  • brukt som adverb:
    • måta stor

stereotypisering

substantiv hokjønn

Opphav

av stereotypisere

Tyding og bruk

det å framstille noko på ein stereotyp (2, 1) måte
Døme
  • stereotypisering er det første steget til fordomar

stereotypisere

stereotypisera

verb

Tyding og bruk

framstille noko på ein stereotyp (2, 1) måte
Døme
  • dei vart stereotypiserte som dumme

falle ut av rolla

Tyding og bruk

Sjå: rolle
  1. gløyme innlært rollespel;
    Døme
    • skodespelaren fall ut av rolla og gløymde neste replikk
  2. gløyme eller kome ut av ein innlært måte å vere på;
    gløyme seg, miste tråden;
    Døme
    • dei måtte for all del ikkje falle ut av rolla som pålitelege seljarar

rolleblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å blande saman ulike funksjonar, verv eller liknande på ein uheldig måte
Døme
  • ei uryddig rolleblanding

rollefordeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte som rollene i eit skodespel eller ein film er fordelte på;
  2. måte som ansvar, funksjonar, verv eller liknande er fordelte på
    Døme
    • ei god rollefordeling på arbeidsplassen

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. grave i eller blande saman masse, væske eller mengd;
    Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
  2. gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • dei rota seg støtt opp i vanskar
  3. leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
    Døme
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp nøkkelen frå lomma;
    • dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
  4. gjere noko utan ein plan;
    gjere noko på måfå
    Døme
    • kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre eller blande saman
  • rote til
    gjere noko mindre systematisk eller vanskelegare å rydde i

romanisere

romanisera

verb

Opphav

frå fransk; av latin romanus ‘romersk’

Tyding og bruk

  1. gjere (meir) romansk
  2. gje att i det latinske alfabetet i staden for ei anna bokstavskrift;
    innføre det latinske alfabetet
    Døme
    • romanisere biblar
  3. skildre noko på ein truverdig måte i roman
    Døme
    • forfattaren lukkast i å romanisere dette vakre landskapet