Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
748 treff
Nynorskordboka
748
oppslagsord
måte
3
III
måta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
maten
;
jamfør
måte
(
1
I)
Tyding og bruk
måle ut, jamne til
eller
setje saman så det blir høveleg
;
tilpasse
,
prøve
(
2
II
, 1)
Døme
måte i hop noko
;
måte på seg nye klede
høve
(
2
II
, 1)
,
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skoen måtar ikkje åt meg
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
máti
;
av
lågtysk
mate
‘mål’
Tyding og bruk
vis
(
1
I)
som noko føregår på
;
framgangsmåte
Døme
prøve seg fram på alle måtar
;
gjere noko på sin eigen måte
;
eit skikkeleg menneske på alle måtar
;
dette er hans måte å vere på
;
det finst ingen annan måte
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
gamlemåte
levemåte
seiemåte
høveleg mengd
eller
grad
;
måtehold
Døme
drikke med måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i like måte
brukt som svar på helsing
i så måte
når det gjeld dette
i så måte er ikkje du stort betre
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
passe måten
ikkje overdrive
han visste ikkje å passe måten under måltidet
på ein måte
i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
det er synd i dei på ein måte
på ingen måte
slett ikkje
utor måten
over alle grenser
;
umåteleg
vere måte på
vere innanfor rimelege grenser
det får da vere måte på!
det er ikkje måte på kor dei klagar
Artikkelside
måta
,
måte
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
måte
(
3
III)
Tyding og bruk
høveleg
,
passeleg
,
lagom
(1)
Døme
kome i
måta
tid
brukt som adverb:
måta
stor
Artikkelside
spesialisere
spesialisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
gjere noko på ein målretta måte
;
jamfør
spesialisert
Døme
spesialisere produksjonen av mat
Faste uttrykk
spesialisere seg
utdanne seg innanfor eit smalare og meir avansert emne
;
halde seg til eit fast, avgrensa emne, område eller liknande
spesialisere seg i indremedisin
;
firmaet har spesialisert seg på fotoutstyr
Artikkelside
spreiing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å strø utover
;
det å bli spreidd
Døme
spreiing av gjødsel
utbreiing
Døme
vi må hindre vidare spreiing av atomvåpen
måte som noko er spreidd på
Døme
resultata viste stor spreiing
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
frisisk
fannen
‘freistar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
Døme
han frykta verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Døme
fanden ta dykk!
sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!
Faste uttrykk
dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit
;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside
spesialbehandle
spesialbehandla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
behandle på ein særeigen måte
Døme
det er urett å spesialbehandle ei gruppe i kommunen
brukt som adjektiv:
kle huset med spesialbehandla trebord
Artikkelside
spesialavfall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avfall som kan føre til farleg forureining og derfor skal handsamast på ein særeigen måte
Artikkelside
spelestil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte å spele ein idrettskamp på
Døme
laget har fått ein tydelegare spelestil
måte å spele eit instrument på
Døme
gammal spelestil på nye instrumenter
Artikkelside
trekk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
trekkje
Tyding og bruk
det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
Døme
trekket i motoren
som etterledd i ord som
firhjulstrekk
framhjulstrekk
det at dyr, fuglar
eller
insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk
;
jamfør
trekkfugl
Døme
eit trekk av gås
som etterledd i ord som
fugletrekk
grågåstrekk
gåsetrekk
noko som dreg eller haler noko framover
Døme
trekket var ute av drift
som etterledd i ord som
skitrekk
val eller handling til eiga føremon
;
manøver
(4)
Døme
vente på neste trekk frå motparten
;
finne eit lurt trekk
;
gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
som etterledd i ord som
mottrekk
sjakktrekk
noko som kjenneteiknar noko
;
drag
(8)
,
eigenskap
(1)
Døme
eit karakteristisk trekk ved nokon
;
eit ansikt med reine trekk
;
eit viktig trekk ved utviklinga
;
spreidde trekk frå kulturlivet
som etterledd i ord som
ansiktstrekk
hovudtrekk
namnetrekk
språktrekk
særtrekk
måte å leggje fram noko på
Døme
skildre noko i grove trekk
;
eg kan berre historia i korte trekk
det å trekkje frå
eller
setje ned
;
frådrag
Døme
få trekk i løna
;
skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
som etterledd i ord som
forskotstrekk
lønstrekk
skattetrekk
tabelltrekk
stoff som dekkjer og vernar
;
overdrag
,
var
(
1
I)
Døme
setje nytt trekk på sofaen
;
miste trekket på paraplyen
som etterledd i ord som
dynetrekk
putetrekk
varetrekk
Artikkelside
1
2
3
…
75
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
75
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100