Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
114 treff
Nynorskordboka
114
oppslagsord
måling
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
mæling
Tyding og bruk
det å
måle
(
1
I
, 1)
Døme
meteorologiske
målingar
som etterledd i ord som
landmåling
meiningsmåling
oppmåling
Artikkelside
måling
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
måle
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
måle
(
2
II
, 1)
Døme
drive med måling av huset
det å
måle
(
2
II
, 2)
Døme
sysle med
måling
og teikning på fritida
farge til å
måle
(
2
II)
med
Døme
ein boks
måling
;
målinga
er ikkje tørr enno
;
målinga
skalar av
målarstykke
Artikkelside
umåla
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
måle
(
2
II)
Tyding og bruk
som ikkje har vorte påført måling
Døme
umåla
rom
;
inni er huset umåla
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
som har stor masse
;
feit
(2)
,
omfangsrik
Døme
ein tjukk stolpe
;
ha tjukke fingrar
;
låra har vorte tjukkare i det siste
;
eg likar å vere litt tjukk
med stor
tjukn
(1)
;
med stort
tverrmål
Døme
isen er fleire meter tjukk
;
huset har tjukke vegger
;
lese ei tjukk bok
;
støvet låg i tjukke lag oppå skapet
;
leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva
;
ha tjukke briller
som har einskilde delar som veks
eller
står tett saman
;
tett
(3)
Døme
tjukt gras
;
gå inn i tjukke skogen
;
bu midt i tjukke byen
;
det var tjukt med folk
som er laga av grove og varme materiale
Døme
kle på seg ei tjukk jakke
;
pakke seg inn i eit tjukt teppe
om væske: som flyt tungt
;
tjuktflytande
Døme
tjukk måling
;
gjere sausen tjukk og god
om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
Døme
tjukk luft
;
tjukk røyk
;
skyene var tjukke og mørke
om røyst: som skurrar eller læt ureint
Døme
vere tjukk i mælet
;
røysta vart tjukk av gråt
om talemål:
utprega
,
folkeleg
(2)
Døme
prate eit tjukt sognemål
;
ha ein tjukk aksent
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
Faste uttrykk
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup
;
høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside
titankvitt
substantiv
inkjekjønn
Tyding og bruk
kvitt pigment av
titandioksid
som blir brukt i mellom anna måling
Artikkelside
skipsmåling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
spesiell
måling
(
2
II
, 3)
som blir brukt på skip og som beskyttar mot rust og tilgroing
Artikkelside
temperafarge
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
farge med
emulsjon
av til dømes egg, olje eller voks, brukt til
måling
(
2
II
, 2)
Artikkelside
trykk
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
trykkje
(1)
;
kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt
eller liknande
;
press
(
2
II
, 1)
Døme
trykket mot underlaget
;
det er dårleg trykk på springvatnet
;
kjenne eit trykk for brystet
som etterledd i ord som
akseltrykk
blodtrykk
handtrykk
lufttrykk
stor interesse
;
pågang
Døme
det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen
;
no blir det full trykk på treninga
;
få meir fart og trykk på arbeidet
påtrykk
,
press
(
2
II
, 2)
Døme
gje etter for trykket
framheving av ei staving ved fonetiske middel
;
aksent
(1)
Døme
ordet har trykk på første staving
framheving av eit ord i eit utsagn
Døme
ho legg trykk på ordet «veldig»
teknikk for å
trykkje
(5)
tekst
eller
bilete
Døme
ulike teknikkar innan trykk og måling
bilete som er trykt
som etterledd i ord som
djuptrykk
silketrykk
mindre, trykt publikasjon
;
prent
;
jamfør
særtrykk
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over, særleg med handa
;
jamfør
strykande
(1)
Døme
stryke nokon over håret
;
stryke seg over munnen med handbaken
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte med strykejern
Døme
stryke skjorter
streke over
;
slette ut, fjerne
Døme
stryke ut og skrive på nytt
;
heile kapitalen vart stroken
;
sinnet var som stroke av henne
la gå ut
;
sløyfe
Døme
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
rive
(
3
III
, 5)
Døme
stryke av seg lua
stryke på i eit tynt lag
;
smørje
(
2
II
, 1)
Døme
stryke på måling
føre boge over strengene på strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
ikkje (la)
bestå
(1)
Døme
stryke ein kandidat til eksamen
;
ho strauk i matte
presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
stryke laksen
minke
(2)
(segl)
;
jamfør
berge/stryke/reve segl
fare snøgt
;
jamfør
strykande
(2)
Døme
stryke på dør
;
stryke av garde
;
flya stryk like over hustaka
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
Faste uttrykk
stryke flagget
fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
stryke med
setje livet til
;
døy
;
gå tapt
ein hest strauk med i ein låvebrann
;
fleire millionar kroner kan stryke med
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
stase
stasa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
staseleg
Døme
rommet var stasa med blomar og lauv
Faste uttrykk
stase opp/til/ut
pynte
,
pryde
han stasar seg opp i mørk dress
;
ho var stasa opp i kjole og høghæla sko
;
han stasa til båten med måling
;
ho stasar seg ut til festen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100