Avansert søk

152 treff

Nynorskordboka 152 oppslagsord

lukt 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukt, frå lågtysk , opphavleg ‘luftstraum’; same opphav som luft og loft

Tyding og bruk

  1. (eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene;
    Døme
    • lukta av nysteikt brød;
    • det er ei vond lukt her;
    • lukta reiv i nasen
  2. Døme
    • miste lukt og smak på grunn av forkjøling

lukt 2

adverb

Opphav

av norrønt lykja ‘lukke, slutte’; jamfør lukke (3

Tyding og bruk

Døme
  • dei flaug lukt på meg;
  • kaste noko like lukt utfor stupet;
  • slå seg lukt i hel;
  • det bles lukt gjennom veggen

luke 2

luka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘rykkje, nappe’

Tyding og bruk

  1. reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
    Døme
    • luke eit bed;
    • luke ugras;
    • luke gulrot
  2. i overført tyding: ta vekk noko uønskt frå ein heilskap
    Døme
    • luke ut dei verste feila i stilane

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Tyding og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Døme
    • lukte på blomstrane;
    • eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
  2. sende ut;
    gje frå seg lukt;
    Døme
    • eplet luktar godt;
    • det luktar stramt her;
    • det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    halde på med noko overflatisk;
    halde på med noko i kort tid
    • eg har lukta litt på læraryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noko
    • eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
  • pengar luktar ikkje
    pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei

utdunsting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sende ut dunst (1), lukt eller damp
Døme
  • utdunstingane frå dei våte ullkleda

utev

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tev

Tyding og bruk

stygg lukt;

umiskjenneleg

adjektiv

Opphav

av miskjenne

Tyding og bruk

som ein lett kjenner att;
tydeleg, openberr, typisk
Døme
  • høyre ein umiskjenneleg lyd;
  • kjenne ei umiskjennelig lukt av blaut mose

solbær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. busk i ripsfamilien med svarte bær og blad med sterk lukt;
    Ribes nigrum
  2. svart bær som veks i klasar på solbærbuskar
    Døme
    • lage saft og syltetøy av solbæra

søyre

søyra

verb

Opphav

kanskje samanheng med saur og sur

Tyding og bruk

  1. gjere at noko rotnar eller tørkar inn
  2. ese med vond lukt;
    Døme
    • gå og søyre i same kleda

søtleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

det å vere søt (1);
det å ha søt (1) smak, lukt eller liknande
Døme
  • vere heldig med søtleiken på safta