Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
153 treff
Nynorskordboka
153
oppslagsord
lukt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukt
,
frå
lågtysk
, opphavleg ‘luftstraum’
;
same opphav som
luft
og
loft
Tyding og bruk
(eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene
;
duft
(1)
,
ange
(
1
I)
Døme
lukta av nysteikt brød
;
det er ei vond lukt her
;
lukta reiv i nasen
som etterledd i ord som
godlukt
matlukt
skitlukt
luktesans
Døme
miste lukt og smak på grunn av forkjøling
Artikkelside
lukt
2
II
adverb
Opphav
av
norrønt
lykja
‘lukke, slutte’
;
jamfør
lukke
(
3
III)
Tyding og bruk
beint
(
2
II)
,
rett
(
3
III
, 7)
,
direkte
(1)
Døme
dei flaug lukt på meg
;
kaste noko like lukt utfor stupet
;
slå seg lukt i hel
;
det bles lukt gjennom veggen
Artikkelside
luke
2
II
luka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘rykkje, nappe’
Tyding og bruk
reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
Døme
luke eit bed
;
luke ugras
;
luke gulrot
i
overført tyding
: ta vekk noko uønskt frå ein heilskap
Døme
luke ut dei verste feila i stilane
Artikkelside
lukte
lukta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukta
;
av
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
(ha evne til å) kjenne lukt
Døme
lukte på blomstrane
;
eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
sende ut
;
gje frå seg lukt
;
ange
(
2
II)
Døme
eplet luktar godt
;
det luktar stramt her
;
det lukta steikt lauk i heile huset
Faste uttrykk
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
lukte på
halde på med noko overflatisk
;
halde på med noko i kort tid
eg har lukta litt på læraryrket
lukte seg til
gjette seg til noko
eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
pengar luktar ikkje
pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei
Artikkelside
sur
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
súrr
Tyding og bruk
med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik)
;
til skilnad frå
søt
(1)
,
bitter
(
2
II
, 1)
og
salt
(
2
II)
Døme
sure plommer
;
få sure oppstøytar
;
sur røyk
;
mjølka er vorte sur
i kjemi: som har eigenskapar som ei
syre
(
1
I
, 1)
;
som har ein pH-verdi under 7
;
motsett
basisk
Døme
ei sur løysning
;
sur nedbør
;
sure vassdrag
vassjuk
Døme
sur jord
kald og rusken
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
det er surt ute i dag
;
sur vind
hard, stri, vanskeleg
Døme
surt slit
;
gjere livet surt for nokon
brukt som adverb:
surt tente pengar
misnøgd, mutt, gretten
Døme
vere sint og sur
;
få sur kritikk
brukt som adverb:
sjå surt på nokon
Artikkelside
mild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mildr
Tyding og bruk
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Døme
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Døme
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
mildt vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Døme
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
donasjon frå ei mild stifting
Faste uttrykk
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Døme
vere sterk i armane
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Døme
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Døme
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Døme
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Døme
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som er tøygd
eller
stramma ut
;
fast, strak, utspend
Døme
stram line
som sit tett og fast kring noko
Døme
beltet var for stramt
;
buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak, spenstig
;
fast, korrekt, skikkeleg
Døme
ein stram fyr
;
gjere stram honnør
som tar seg godt ut
;
flott, elegant
Døme
han er verkeleg stram i den nye dressen
spent, stiv
;
streng
Døme
eit stramt drag om munnen
;
bli stram i maska
om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt
;
sterk
Døme
ei stram lukt
som det finst lite av eller er sterkt avgrensa
;
hard, knapp, streng
Døme
eit stramt budsjett
;
det er ein stram arbeidsmarknad
;
stramme tidsrammer
Faste uttrykk
på stram line
med avgrensa spelerom
;
situasjon der ein må ta ulike omsyn
den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest
Artikkelside
sitronmelisse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
melisse
Tyding og bruk
krydderplante med rukkete blad og sitronliknande lukt
;
Melissa officinalis
Artikkelside
utdunsting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å sende ut
dunst
(1)
, lukt eller damp
Døme
utdunstingane frå dei våte ullkleda
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100