Avansert søk

4206 treff

Nynorskordboka 4206 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin Latinus, opphavleg ‘som gjeld landskapet Latium’, omkring Roma

Tyding og bruk

språket i Roma og heile Romarriket i oldtida;
forkorta lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noko som er allment godteke

superior

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

forstandar for visse katolske kloster og ordenar

suite

substantiv hankjønn

Uttale

svitˋte

Opphav

gjennom fransk; frå latin sequi ‘følgje’

Tyding og bruk

  1. samanhengande rad av til dømes rom
    Døme
    • leige ein suite på eit hotell
  2. musikkverk som består av mindre stykke i same toneart;
    utdrag av musikken til opera, ballett eller liknande
    Døme
    • ein suite frå musikken til Peer Gynt

suggerere

suggerera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘leggje noko under noko anna’

Tyding og bruk

påverke ein person psykisk slik at ein kan framkalle ulike psykiske tilstandar utan hans eller hennar vilje
Døme
  • la seg suggerere til å gjere noko
  • brukt som adjektiv:
    • musikken hadde ein suggererande verknad

sufflere

sufflera

verb

Opphav

frå fransk; av latin ‘blåse’

Tyding og bruk

  1. hjelpe skodespelarar med å hugse replikkar ved å kviskre dei
    Døme
    • under premieren måtte ho sufflere skodespelaren fleire gonger
  2. i overført tyding: kome med supplerande kommentarar eller innspel i ein samtale eller liknande
    Døme
    • rådgjevaren sufflerte ministeren mot slutten av intervjuet

suffiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkelement som kan leggast eller er lagt til etter ei stamme (1, 5);
Døme
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’

subtrahere

subtrahera

verb

Opphav

av latin sub- og sumere ‘ta’; jamfør sub-

Tyding og bruk

rekneoperasjon der ein trekkjer eit tal frå eit anna;
jamfør minus (2, 1);
til skilnad frå addere
Døme
  • å utføre rekneoperasjonen 8 – 4 = 4 er å subtrahere;
  • elevane fekk i oppgåve å subtrahere 2 frå talet 12

subtil

adjektiv

Opphav

frå latin, opphavleg ‘fint vove’

Tyding og bruk

  1. som framstår på ein dempa eller utydeleg måte;
    Døme
    • subtile symptom kan vere ein indikasjon på smitte;
    • dei hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan vere vanskeleg å avdekkje;
    • det handlar om subtile skilnader som ikkje er så enkle å få auge på
  2. svært utvikla, detaljert eller avansert;
    Døme
    • ein subtil teori bidrog til å løyse mysteriet;
    • måleriet var prega av subtile detaljar

substitutt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin; av substituere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han kom inn som substitutt for leiaren
  2. det som blir sett i staden for noko anna;
    erstatning
    Døme
    • dei brukte nikotinplaster som substitutt for sigarettar

substans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det som står under, ber noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det verkelege, konstante;
    indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
  2. emne, materie, stoff
    Døme
    • kjemisk substans;
    • ein ting med diffus substans
  3. verdi (2), innhald (3) eller liknande
    Døme
    • føredraget var utan substans;
    • historia manglar substans