Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

løyndom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør løyne (2 og løynd (1

Tyding og bruk

  1. det at noko er løynt;
  2. noko som er eller bør vere løynt;
    fortruleg opplysning;
    Døme
    • fortelje nokon ein løyndom;
    • halde på ein løyndom;
    • ha løyndomar for nokon
  3. eigenleg innhald eller vesen;
    eigenleg årsak
    Døme
    • livets løyndomar;
    • løyndomen med god helse er rett kosthald

Faste uttrykk

  • i løyndom
    i smug, i skjul;
    hemmeleg;
    i løynd
  • offentleg løyndom
    noko som er allment kjent, utan at det er kunngjort

diskré, diskre, diskret 1

adjektiv

Uttale

diskreˊ

Opphav

gjennom fransk discret, frå latin discernere ‘skilje åt, skilje mellom’; jamfør diskret (2

Tyding og bruk

  1. som veit å teie med ein løyndom;
    Døme
    • han var diskré og stilte ikkje fleire spørsmål;
    • ho sa det på ein diskré måte
    • brukt som adverb
      • halde seg diskré i bakgrunnen
  2. dempa, moderat
    Døme
    • diskré fargar;
    • eit diskré skilt

plapre

plapra

verb

Opphav

frå tysk, lydord

Tyding og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Døme
    • plapre i veg om laust og fast
  2. røpe løyndom;
    sladre
    Døme
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med

openberre

openberra

verb

Opphav

norrønt opinbera; av lågtysk openbaren

Tyding og bruk

  1. gjere kjent eller synleg;
    kome fram med;
    syne fram
    Døme
    • openberre ein løyndom
  2. gjere kjent på overnaturleg vis
    Døme
    • det som er openberra i evangelia

Faste uttrykk

  • openberre seg
    • kome til syne
      • ei hytte openberrar seg i skogen
    • om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
      • Jesus openberra seg for disiplane

mysterium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av gresk mystes ‘innvigd’, av myein ‘late att auge og munn’; i tydinga ‘skodespel’ av latin ministerium ‘gudsteneste’

Tyding og bruk

  1. uforklarleg fenomen;
    Døme
    • opphavet til livet er eit mysterium;
    • det er eit mysterium at ho greidde eksamen;
    • det er eitt av dei store mysteria i livet;
    • eg liker bøker der helten skal løyse ulike mysterium
  2. i gresk og romersk oldtid: kultus for innvigde
    Døme
    • dei orientalsk-hellenistiske mysteria
  3. skodespel med bibelsk emne i mellomalderen og renessansen;

medvitande, medvetande

adjektiv

Tyding og bruk

som saman med andre veit om eller er innvigd i ein løyndom
Døme
  • dei var medvetande om samansverjinga

hemmelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere hemmeleg;
    det å vere løynd (1 for uinnvigde
  2. noko som er eller bør vere hemmeleg;
    Døme
    • militære hemmelegheiter;
    • røpe ei hemmelegheit;
    • fortelje hemmelegheita vidare til nokon;
    • dette skal vere ei hemmelegheit mellom oss;
    • vi to bør ikkje ha hemmelegheiter for kvarandre
  3. nøkkel (til)
    Døme
    • hemmelegheita for å lykkast på eksamen

Faste uttrykk

  • i all hemmelegheit
    i det stille;
    utan at nokon veit om det
    • dei gifte seg i all hemmelegheit
  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjend
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit

i løyndom

Tyding og bruk

i smug, i skjul;
hemmeleg;
Sjå: løyndom

offentleg løyndom

Tyding og bruk

noko som er allment kjent, utan at det er kunngjort;
Sjå: løyndom

løyndomsfull

adjektiv

Opphav

av løyndom

Tyding og bruk

gåtefull, mystisk
Døme
  • ei løyndomsfull makt;
  • eit løyndomsfullt blikk