Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

kunnig

adjektiv

Opphav

norrønt kunnigr

Tyding og bruk

  1. som har god kunnskap;
    som er dyktig
    Døme
    • kunnig i lovene
  2. Døme
    • gjere noko kunnig

polyhistor

substantiv hankjønn

Uttale

polihiˊstor, i fleirtal polihiˊstorar; polihistoˊrar

Opphav

av gresk histor ‘kunnig’; jamfør poly-

Tyding og bruk

person med stor kunnskap i mange vitskapar

mytolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Tyding og bruk

person som er kunnig i mytologi (2)

-nom 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; jamfør -nom (2 og -nomi

Tyding og bruk

  1. suffiks i nemning for person som er kunnig i eit visst fagfelt;
    i ord som agronom, sosionom og økonom
  2. suffiks i nemning for apparat som gjev regel eller mål for noko;
    i ord som metronom

kryptolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør krypto- og -log

Tyding og bruk

person som er kunnig i kryptologi

-ig

adjektiv

Opphav

norrønt -igr; jamfør -ug

Tyding og bruk

suffiks som lagar adjektiv;
i ord som artig, kunnig og snodig

namnkunnig

adjektiv

Opphav

norrønt nafnkunnigr; jamfør kunnig

Tyding og bruk

litolog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk lithos ‘stein’; jamfør -log

Tyding og bruk

person som er kunnig i litologi

kyndig, kyndug

adjektiv

Opphav

norrønt kyndugr ‘slu, listig’, frå lågtysk ‘kjennande’; jamfør kunnig

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere seg kyndig
  2. særleg om barn og unge dyr: uroleg, utolmodig;
    masete

litterær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til skjønnlitteratur;
    Døme
    • eit litterært verk;
    • ha litterære interesser
    • brukt som adverb:
      • ordet finst berre litterært
  2. som er interessert i eller kunnig i litteratur
    Døme
    • i litterære krinsar