Nynorskordboka
polyhistor
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein polyhistor | polyhistoren | polyhistorar | polyhistorane |
Uttale
polihiˊstor, i fleirtal polihiˊstorar; polihistoˊrarOpphav
av gresk histor ‘kunnig’; jamfør poly-Tyding og bruk
person med stor kunnskap i mange vitskapar