Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Nynorskordboka
18
oppslagsord
kòs
1
I
,
kos
1
I
,
koss
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kǫs
‘haug’
;
samanheng
med
kase
(
2
II)
Tyding og bruk
haug
,
dunge
(
1
I)
,
hop
;
avfall etter tømmerhogging
;
tømmervase i elv
rauk
Artikkelside
kos
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kose
(
3
III)
Tyding og bruk
lun hyggje
Døme
kos kring leirbålet
som etterledd i ord som
kaffikos
peiskos
klem
(1)
Døme
få ein kos
Artikkelside
kos
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
fransk
,
frå
latin
cursus
‘veg, retning’
;
same opphav som
kurs
(
1
I)
Tyding og bruk
veg
(7)
,
lei
(
1
I
, 3)
Faste uttrykk
dra sin kos
fare sin veg
Artikkelside
kos
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
koseleg
Døme
ha det kos
;
ei kos gåve
Artikkelside
kose
2
II
kosa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kose
(
1
I)
Tyding og bruk
smørje, stryke på
;
søle
(
2
II)
;
røre
(
2
II)
smeikje
;
sladre
Artikkelside
kose
3
III
kosa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
tysk
(
lieb
)
kosen
‘kjæle’
;
jamfør
kause
(
2
II)
Tyding og bruk
godne seg
;
nyte velværet
Døme
kose seg heime
prate lunt
;
kjæle (for), kjærteikne
Døme
kose litt i sofaen
gjere det hyggjeleg
Artikkelside
kose
4
IV
kosa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje i haug
Artikkelside
sengekos
,
sengkos
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kos i senga, særleg brukt om sex
;
sengehyggje
(1)
Artikkelside
syklubb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gruppe av personar som regelbunde møtest for å sy
i overført tyding: klubb som berre driv med kos
Døme
kommunestyret skal ikkje vere nokon syklubb
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over, særleg med handa
;
jamfør
strykande
(1)
Døme
stryke nokon over håret
;
stryke seg over munnen med handbaken
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte med strykejern
Døme
stryke skjorter
streke over
;
slette ut, fjerne
Døme
stryke ut og skrive på nytt
;
heile kapitalen vart stroken
;
sinnet var som stroke av henne
la gå ut
;
sløyfe
Døme
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
rive
(
3
III
, 5)
Døme
stryke av seg lua
stryke på i eit tynt lag
;
smørje
(
2
II
, 1)
Døme
stryke på måling
føre boge over strengene på strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
ikkje (la)
bestå
(1)
Døme
stryke ein kandidat til eksamen
;
ho strauk i matte
presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
stryke laksen
minke
(2)
(segl)
;
jamfør
berge/stryke/reve segl
fare snøgt
;
jamfør
strykande
(2)
Døme
stryke på dør
;
stryke av garde
;
flya stryk like over hustaka
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
Faste uttrykk
stryke flagget
fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
stryke med
setje livet til
;
døy
;
gå tapt
ein hest strauk med i ein låvebrann
;
fleire millionar kroner kan stryke med
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100