Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

kos 1, kòs 1, koss 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kǫs ‘haug’; samanheng med kase (2

Tyding og bruk

  1. avfall etter tømmerhogging;
    tømmervase i elv
Artikkelside

kos 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kose (3

Tyding og bruk

  1. lun hyggje
    Døme
    • kos kring leirbålet
  2. Døme
    • få ein kos
Artikkelside

kos 3

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk, frå latin cursus ‘veg, retning’; same opphav som kurs (1

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • dra sin kos
    fare sin veg
Artikkelside

kos 4

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ha det kos;
  • ei kos gåve
Artikkelside

kose 2

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med kose (1

Tyding og bruk

  1. smørje, stryke på;
Artikkelside

kose 3

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

tysk (lieb)kosen ‘kjæle’; jamfør kause (2

Tyding og bruk

  1. godne seg;
    nyte velværet
    Døme
    • kose seg heime
  2. prate lunt;
    kjæle (for), kjærteikne
    Døme
    • kose litt i sofaen
  3. gjere det hyggjeleg
Artikkelside

kose 4

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

leggje i haug
Artikkelside

kaffikos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kos (2, 1) med kaffidrikking
Artikkelside

dra sin kos

Tyding og bruk

fare sin veg;
Sjå: kos
Artikkelside

kost 2, kòst 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫstr; samanheng med kos (1

Tyding og bruk

særleg haug med ved (1, 2)
Døme
  • ein kòst med ved
Artikkelside
Side 1 av 2