Avansert søk

85 treff

Nynorskordboka 85 oppslagsord

konflikt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av confligere ‘støyte saman’

Tyding og bruk

  1. strid mellom personar, grupper eller statar;
    samanstøyt
    Døme
    • væpna konflikt;
    • det var open konflikt mellom brørne;
    • løyse ein fastlåst konflikt;
    • kome i konflikt med politiet
  2. motsetning, manglande samsvar
    Døme
    • utbygginga kjem i konflikt med naturverdiane;
    • ein indre, psykisk konflikt

spisse seg til

Tyding og bruk

om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorleg;
Sjå: spisse

spisse

spissa

verb

Opphav

frå tysk eller lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere spiss eller smal;
    smalne
    Døme
    • spisse ein blyant;
    • han spissa munnen
  2. gjere tydelegare eller betre
    Døme
    • verksemda må spisse kompetansen
  3. reinse korn for såer (1

Faste uttrykk

  • spisse seg til
    om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorleg;
    kvesse seg til
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga

sør 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sør (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola står ved middag (1);
    motsett nord (1, 1);
    til skilnad frå aust (1, 1) og vest (2, 1)
    Døme
    • det blæs frå sør;
    • fuglane drog mot sør;
    • i sør låg svære skybankar
  2. landområde eller statar i sør (oftast sett frå Nord-Europa eller det nordlege Amerika)
    Døme
    • ein konflikt mellom nord og sør
  3. i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet og er makker til nord (1, 3)
    Døme
    • sør melder pass

Faste uttrykk

storme rundt

Tyding og bruk

vere i ein situasjon prega av oppstyr, kritikk eller konflikt;
Sjå: storme
Døme
  • det stormar ofte rundt samfunnsdebattanten;
  • eg står trygt når det stormar rundt meg

storme

storma

verb

Opphav

av storm

Tyding og bruk

  1. blåse sterkt
    Døme
    • det regna og storma
  2. vere i sterkt opprør eller konflikt med seg seg sjølv eller andre
    Døme
    • kjenslene storma i han;
    • det stormar ute i verda
  3. springe eller flytte seg fort;
    fare, renne;
    skunde
    Døme
    • storme av garde;
    • publikum storma ut på bana
  4. ta med stormåtak;
    ta med makt
    Døme
    • storme stillingane til fienden;
    • politiet storma det okkuperte huset;
    • publikum storma sperringane

Faste uttrykk

  • storme fram
    • kome seg raskt fram til noko
      • publikum storma fram til scena
    • få rask utbreiing eller framgang
      • partiet stormar fram på meiningsmålingane
  • storme rundt
    vere i ein situasjon prega av oppstyr, kritikk eller konflikt
    • det stormar ofte rundt samfunnsdebattanten;
    • eg står trygt når det stormar rundt meg

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!

ugreie 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. vanskeleg situasjon;
    problem, kluss (2);
    uorden, uklarleik;
    Døme
    • økonomien er i ugreie;
    • skape ugreie i trafikken;
    • det er noko ugreie med bilen;
    • vere til ugreie
  2. usemje, konflikt
    Døme
    • det var ugreie mellom dei;
    • kome i ugreie med nokon

vest 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vestr

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola går ned;
    motsett aust (1, 1)
    Døme
    • i aust og vest
  2. den vestlege delen av verda;
    jamfør Vesten
    Døme
    • konflikt mellom aust og vest
  3. i bridge: spelar som har aust (1, 3) som makker (2)
    Døme
    • vest melder

Faste uttrykk

  • frå aust og vest
    frå alle kantar
    • det kom folk frå aust og vest
  • i aust og vest
    til alle kantar;
    i hytt og vêr;
    overalt
    • bruke pengar i aust og vest;
    • skrive autografar i aust og vest
  • spørje i aust og få svar i vest
    få eit irrelevant svar

fange 1

substantiv hankjønn

Opphav

seint norrønt fangi, frå lågtysk; samanheng med fange (3

Tyding og bruk

  1. person som er teken av fienden, særleg i krig og konflikt
    Døme
    • ta nokon til fange;
    • utlevering av fangar
  2. fengsla person;
    Døme
    • dei farlegaste fangane sona i andre fengsel;
    • få kritikk for å ha politiske fangar
  3. i overført tyding: person, gruppering eller liknande som ikkje kan frigjere seg frå visse idear eller meiningar
    Døme
    • partiet er vorte ein fange av sin eigen politikk