Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

klistre

klistra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. feste med klister eller lim;
    feste seg, kleime seg
    Døme
    • klistre opp ein plakat;
    • klistre frimerke;
    • dei våte kleda klistra seg til kroppen
  2. i overført tyding: vere sterkt oppteken av noko eller fysisk nært knytt til noko
    Døme
    • klistre seg inntil fjellveggen;
    • folk sat klistra til fjernsynet;
    • blikket deira var klistra mot vindauget

plaster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt plástr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk emplassein ‘forme’

Tyding og bruk

  1. stoffstykke med klistrande overflate (og ein kompress (1) midt på), brukt til å dekkje mindre sår med
  2. stoffstykke preparert med legemiddel til å klistre på huda

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
    lindring, trøyst

lime 3

lima

verb

Opphav

norrønt líma; av lim

Tyding og bruk

  1. feste eller binde saman med lim;
    klistre
    Døme
    • lime att konvolutten;
    • lime noko i hop
  2. i IT: setje inn noko som ein har kopiert eller klipt ut
    Døme
    • lime inn eit bilete i dokumentet

kline

klina

verb

Opphav

norrønt klína

Tyding og bruk

  1. stryke over med noko vått eller feitt;
    Døme
    • kline blekk utover arket;
    • kline lefse;
    • kline på noko måling;
    • kline seg ut
  2. klemme (2, 3), presse (2, 3) i ei viss retning
    Døme
    • kline seg inn til veggen
  3. Døme
    • kysse og kline

klesse 2

klessa

verb

Opphav

samanheng med klase (2

Tyding og bruk

  1. klaske, plaske
  2. kleime, klistre

kleime 2

kleima

verb

Opphav

norrønt kleima; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. kline, klistre noko opp
    Døme
    • kleime opp
  2. henge ved;
    hengje seg fast
  3. nedsetjande (om person): kline seg inn på

stempelmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. avtrykk etter eit stempel (1)
  2. papirmerke med oppgjeven verdi til å klistre på stempelpliktige dokument eller varer

collage, kollasj

substantiv hankjønn

Uttale

kolaˊsj

Opphav

frå fransk , av coller ‘klistre’

Tyding og bruk

bilete som er limt saman av ulike materiale
Døme
  • ein collage av fotografi, avisutklipp og tøybitar

frimerke

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘merke som gjer postsendinga fri’

Tyding og bruk

  1. merke med ein viss verdi til å klistre på ei postsending og såleis betale frakta
    Døme
    • setje på frimerke;
    • samle på frimerke
  2. i idrett: ballspelar som heile tida ligg innåt og passar på ein god motspelar
    Døme
    • setje frimerke på toppspelaren;
    • spele med frimerke