Avansert søk

412 treff

Nynorskordboka 412 oppslagsord

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (1, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (1, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til

kjenne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kenni ‘kjenneteikn’

Faste uttrykk

  • gje seg til kjenne
    fortelje eller vise kven ein er
  • gje til kjenne
    la andre forstå;
    vise fram
    • ho gav til kjenne at ho kom til å røyste imot;
    • bør politikarar gje til kjenne kva livssyn dei har?

oskepott

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til eventyrfiguren Askepott; jamfør tysk Aschenputtel

Tyding og bruk

i overført tyding: person som opplever liknande status eller hendingar som hovudkarakteren i eventyret om Askepott;
Døme
  • kjenne seg som ein oskepott

askepott

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på eventyrfiguren Askepott; jamfør tysk Aschenputtel

Tyding og bruk

  1. som særnamn: karakter i folkeeventyr som blir sett ned på og må jobbe hardt, men som endar med å vinne hjartet til prinsen
    Døme
    • Askepott dansa med prinsen
  2. i overført tyding: person som opplever liknande status eller hendingar som eventyrfiguren Askepott;
    Døme
    • kjenne seg som ein askepott

treffe

treffa

verb

Opphav

av tysk treffen; same opphav som drepe

Tyding og bruk

  1. kome i samband med;
    Døme
    • treffe nokon til lunsj;
    • treffe kvarandre i utlandet;
    • ho har eg ikkje treft før;
    • han er vanskeleg å treffe i kontortida
  2. finne målet;
    komme borti;
    Døme
    • treffe midt i blinken;
    • snøballen trefte glasruta;
    • soldaten var treft;
    • treffe bakken med eit plask
  3. gjere eit vellykka val eller ei vellykka handling;
    Døme
    • treffe med timinga;
    • treffe med investeringane
  4. vekkje kjensler
    Døme
    • historia trefte meg hardt;
    • kjenne seg treft av kritikken;
    • treffe nokon midt i hjartet
  5. gje ei slåande skildring av noko;
    jamfør treffande
    Døme
    • filmen trefte samtida godt;
    • kritikken treffer rett

Faste uttrykk

  • treffe på
    møte nokon tilfeldig;
    støyte på
    • treffe på ein gammal ven på flyplassen
  • treffe seg
    hende ved slump
    • det trefte seg slik at dei fekk reise i lag

tregefull

adjektiv

Opphav

norrønt tregafullr

Tyding og bruk

som tregar (2 eller er lei seg;
Døme
  • kjenne seg tregefull

trassig, trassug

adjektiv

Opphav

av trass (1

Tyding og bruk

Døme
  • eit trassig barn;
  • kjenne seg trassig og tverr

stank

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av stinke

Tyding og bruk

sterk, vond lukt
Døme
  • kjenne stanken frå kloakken

stadsans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sans eller evne til å kjenne seg att eller leite seg fram på ein stad
Døme
  • mor mi har ikkje stadsans og går seg ofte vill

tenne på

Tyding og bruk

Sjå: tenne
  1. starte brann
    Døme
    • nokon prøvde å tenne på huset
  2. bli oppglødd;
    kjenne seg tiltrekt av
    Døme
    • tenne på utstrålinga til nokon;
    • sjefen tende på ideen