Avansert søk

347 treff

Nynorskordboka 347 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot

kar 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Tyding og bruk

  1. behaldar, kjerald
    Døme
    • karet fyltest langsamt med vatn
  2. fundament til bru
    Døme
    • på karet var det lagt ei gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. røyr, åre i kroppen eller i planter
    Døme
    • sprukne kar i kornblada

Faste uttrykk

  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?

stamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk stampr

Tyding og bruk

  1. større ope kar;
    Døme
    • ein stamp med vatn i;
    • ha klesvasken i ein stamp;
    • egne line opp i ein stamp
  2. måleining for ei viss lengd line (1, 3), oftast mellom 400 og 600 onglar;
    lengd line som går i ein stamp (1, 1);
    jamfør linestamp
    Døme
    • linefangstar på opptil 250 kg på stampen

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; opphavleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

  1. hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i
    Døme
    • ein fattig stakkar;
    • stakkaren var livredd
  2. redd, veik og feig person
    Døme
    • ein klønete stakkar
  3. brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
    Døme
    • fekk du ikkje vere med, stakkar?
    • dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane

tenksam

adjektiv

Opphav

sjå -sam

Tyding og bruk

  1. som syner eller vitnar om ettertanke;
    Døme
    • ha ei tenksam mine
    • brukt som adverb:
      • han såg seg tenksamt rundt i rommet
  2. som har evne til å tenkje grundig igjennom ting;
    Døme
    • ein tenksam kar

truande 1

adjektiv

Opphav

av tru (3

Tyding og bruk

  1. som trur;
    religiøst (eller ideologisk) overtydd;
    Døme
    • truande folk;
    • vere truande kristen;
    • truande kommunistar
    • brukt som substantiv:
      • dei truande strøymde til kyrkja
  2. som ein må tru på;
    Døme
    • ein truande kar;
    • truande vitnemål;
    • det er lite truande
  3. som er i stand til å gjere noko, særleg noko tvilsamt
    Døme
    • dei er truande til litt av kvart;
    • ho er truande til å bruke vald

Faste uttrykk

  • stå til truande
    vere å tru på (utan at ein har prov)
    • orsakinga står ikkje til truande;
    • veljarane får avgjere om lovnaden står til truande

tank

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

lukka kar for væske, gass eller pulver
Døme
  • tanken rommar 40 liter;
  • liggje på tank;
  • fylle full tank

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ende av tau eller kjetting
    Døme
    • halde i tampen
  2. juling (1), slag (av ein tauende)
    Døme
    • få tamp som straff
  3. rå, grov kar;
    jamfør bondetamp
    Døme
    • ein hissig tamp

Faste uttrykk

  • på tamp
    heilt til enden
    • jobbe døgnet på tamp
  • på tampen
    på slutten;
    i siste delen
    • på tampen av året;
    • skåringa kom på tampen av kampen
  • ta/få tamp i
    feste tau i
    • få tamp i ei synkande skute;
    • ta ein ekstra tamp i båten
  • tampen brenn
    i gøymeleik: målet er nært