Nynorskordboka
kotkar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kotkar | kotkaren | kotkarar | kotkarane |
Opphav
norrønt kotkarl; av kott og kar (1Tyding og bruk
i norrøn tid: småbonde, småkårsmann
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kotkar | kotkaren | kotkarar | kotkarane |