Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

kaotisk

adjektiv

Opphav

jamfør kaos

Tyding og bruk

som eit kaos;
rotete, uoversiktleg
Døme
  • kaotiske tilhøve;
  • det var ein kaotisk situasjon på ulykkesplassen

system i galskapen

Tyding og bruk

fornuft og samanheng i noko tilsynelatande kaotisk eller meiningslaust;
Sjå: system

system

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘samanstilling’

Tyding og bruk

  1. heilskap av einskilde delar som høyrer saman
  2. måte noko er organisert på;
    Døme
    • ordne noko etter eit fast system;
    • setje noko i system
  3. planfast samanstilling eller heilskap;
    oversyn ordna etter visse prinsipp
    Døme
    • Linnés system;
    • filosofisk system
  4. administrativ oppbygging eller organisering
    Døme
    • det politiske systemet vårt byggjer på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • få ut av systemet
    leggje bak seg;
    bli fri frå, gløyme (2
    • spelarane måtte få tapet ut av systemet;
    • dei måtte få kjenslene for kvarandre ut av systemet;
    • eg har fått hendinga ut av systemet
  • setje i system
    organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
    • dei nye rutinane vart sette i system
  • system i galskapen
    fornuft og samanheng i noko tilsynelatande kaotisk eller meiningslaust

tankeflukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fantasere;
    Døme
    • ei poetisk tankeflukt
  2. noko som skaper tankeflukt (1)
    Døme
    • romanen er ei underhaldande tankeflukt
  3. tilstand der tanken fer frå det eine til det andre utan at det finst noko rimeleg samband mellom dei
    Døme
    • slite med hyppig og kaotisk tankeflukt

virvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av wirren ‘forvirre’

Tyding og bruk

uoversiktleg, kaotisk samling eller tilstand;
Døme
  • eit virvar av leidningar;
  • møtet enda i eit einaste virvar

uordna

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje ordna;
usystematisk, kaotisk
Døme
  • ein uordna masse
  • brukt som adverb:
    • materialet ligg uordna

uordentleg

adjektiv

Tyding og bruk

prega av skøyteløyse og uorden;
rotete, kaotisk;
sjuskete
Døme
  • barna står i uordentleg rekkjefølgje
  • brukt som adverb:
    • vere uordentleg kledd;
    • oppføre seg uordentleg

svirre

svirra

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med surre (1

Tyding og bruk

  1. fare med kvinande eller surrande lyd
    Døme
    • pilene svirra gjennom lufta
  2. fare hit og dit;
    flagre uroleg;
    vimse
    Døme
    • folk svirra rundt på plassen;
    • flaggermusa svirrar gjennom lufta
  3. Døme
    • røyken svirra opp;
    • hjulet svirrar rundt
  4. om utsegner, tankar eller liknande: vere i raskt (og kaotisk) omløp
    Døme
    • rykta svirrar;
    • det svirra med rykte på bygda;
    • spørsmåla svirrar i hovudet

hurra-meg-rundt

adverb

Tyding og bruk

fullt av liv og røre;
kaotisk